Nyhetsbrev Mental Helse Vest-Telemark desember 2022
Det forrige nyhetsbrevet var litt mollstemt. Desemberbrevet har en mer optimistisk tone. Det er ikke bare fordi det snart er jul.
Vi hadde et godt styremøte i Seljord 6. desember. Vi tok oss god tid til en runde på situasjonen i laget. Det viste seg etter hvert at det åpnet seg muligheter som vel ingen av oss hadde sett for oss på forhånd. Nå skal vi ikke forskuttere noe før årsmøtet er avholdt, men så mye kan vi si: Det er mye som ser lysere ut nå enn i november. Det er ikke bare på grunn av at julesnøen er kommet og at sola snart snur.
Det ser ut til at det er umulig å ikke kose seg på Rokk kafé i Seljord. Vi var ikke veldig mange under julelunsjen i etterkant av styremøtet, men vi som var der hadde det hyggelig, som alltid – kanskje kommer du også neste gang?
Mental Helse har nylig hatt landsmøte. Her er et utdrag fra en julehilsen vi har fått fra den nye landslederen, Ole-Marius Minde Johnsen:
“Det har nå gått en måned siden landsmøtet og jeg fikk æren av å bli valgt som ny landsleder. Det har vært en overveldende periode. Mange inntrykk, hyggelige hilsninger fra hele landet, som motiverer meg for hver dag. Mental Helse er en organisasjon som gir meg glede! Alle i lokal- og fylkeslag har det siste året gjort en fantastisk innsats med å re-aktivere aktiviteter etter 2 år med mange restriksjoner. Dere skal alle være stolte av jobben. Vi opplever vekst. Vi opplever økt oppmerksomhet. Vi opplever anerkjennelse.”
Jeg er veldig glad i julemusikk. Hvert år i midten av november begynner jeg å pusse på julespillelistene mine på Spotify. I år har jeg hørt mest på noen av sangene på James Taylors julealbum fra 2006, “James Taylor At Christmas”. I en av sangene, In The Bleak Midwinter, med tekst av den engelske poeten Christina Rossetti, finner vi dette verset (litt endret fra originalteksten):
“What then can I give Him, empty as I am?
If I were a sheperd, I would bring a lamb.
If I were a wise man, I would know my part.
What then can I give Him, I must give my heart."
Man trenger ikke være religiøs for å bli truffet av disse linjene. Hvor mange av oss som har eller har hatt psykiske utfordringer har ikke kjent på tomhet, manglende selvtillit og verdiløshet? Hvor mange av oss har ikke strevd med å finne vår plass – i familien, i vennekretsen, på skolen eller i arbeidslivet?
Heldigvis er det også mange av oss som på et eller annet tidspunkt, på et eller annet forunderlig vis, likevel har skaffet oss sterkt nok fotfeste i tilværelsen til at vi tør å gå helhjertet inn for noe igjen, og slik ta den plassen i verden og i livet som også vi fortjener.
Jeg tror at grensene mellom fenomener som tro, håp, tilhørighet, nåde, osv., er langt tynnere enn de fleste av oss gjerne tenker til hverdags. Blant mye annet er jula en anledning til å kjenne etter om det er slik at det likevel er en sak eller et budskap eller en person der ute som du kan nærme deg og kanskje vie noe av ditt liv til. “Bank på, så skal det lukkes opp for dere” – også dette er en påstand du kan teste ut, uavhengig av livssyn, så lenge hjertet ditt fortsetter å slå i brystet.
Husk at du alltid kan banke på hos Hjelpetelefonen 116123, døgnet rundt, alle dager i året.
Jeg har ikke døgnåpent, men send gjerne en melding til 95809738 og si hva det gjelder, så svarer jeg eller ringer deg så fort jeg får anledning.
God jul!