Slik merkes koronaen i psykiatrien
Intervju med Laagendalsposten på Fredag 28 August
– Mange vil håndtere en slik livskrise uten hjelp fra hjelpeapparatet, mens andre blir psykisk syke og trenger behandling
Koronaens ettervirkninger begynner å vise seg i psykiatrien.
Av Jenny Ulstein
Publisert:28. august 2020
Kort tid etter at Norge stengte ned det meste torsdag den 12. mars, dalte antall konsultasjoner og henvisninger til Kongsberg Distriktpsykiatriske senter (DPS).
Siden har pågangen gradvis tatt seg opp igjen til normalnivå, det vil si rundt 92 henvisninger i snitt per måned.
Men innholdet i flere av henvisningene som DPS mottar, har endret seg mye de siste månedene.
Flere isolerer seg
Fra januar, til og med juli hadde Kongsberg DPS fått 622 henvisninger. Siden mars har flere av henvisningene handlet om folk som på ulike måter er påvirket av koronapandemien, forteller avdelingssjef ved Kongsberg DPS, Mona Grindrud.
Det er pasienter som har fått tilbakefall fra tidligere psykiske lidelser som henvises igjen. Det er også en del som henvises for første gang, sterkt påvirket av permitteringer, usikker økonomi og manglende struktur og fellesskap.
– Mange vil håndtere en slik livskrise uten hjelp fra hjelpeapparatet, mens andre blir psykisk syke og trenger behandling, sier Grindrud.
Flere pasienter som gikk i behandling da koronaen kom, er også preget av situasjonen.
– Det er veldig ulike reaksjoner. Noen har angst – og spesielt for smitte, eller generell angst. Enkelte blir deprimerte og kjenner på en håpløshet. Flere isolerer seg, med de konsekvenser det kan ha for ensomhet og manglende struktur, sier Grindrud.
Det er også noen pasienter som forteller at de har fått det litt bedre, for eksempel pasienter med sosial angst som har sluppet å eksponere seg så mye som tidligere.
– Men fra et behandlingsståsted kan dette være synd, da det å unngå angstfylte situasjoner kan være uheldig, sier hun.
Bekymret for ensomhet, isolasjon og vold
Når viktige rammer blir borte og erstattet med usikkerhet, blir livet vanskelig for mange. Det kan gi noen alvorlige konsekvenser.
– Vi vet at enkelte av våre pasienter har ruset seg mer eller fått tilbakefall. Flere av behandlerne i Kongsberg DPS forteller at de dårligste pasientene, for eksempel de med psykose, har blitt sykere, sier Grindrud.
– Er du overrasket?
– Når vi har en situasjon som er så langvarig, med et virus som gir så mange samfunnsmessige konsekvenser, synes jeg ikke det er overraskende, sier Grindrud.
– Er du bekymret for langtidsvirkningene?
– Nå ser vi noen korttidsvirkninger og at situasjonen påvirker folk. Det er bekymring for blant annet ensomhet, sosial isolasjon og vold i nære relasjoner, sier Grindrud.
Hun mener det er for tidlig å spå hva langtidsvirkningene vil føre til, og om det vil føre til for eksempel økt angst, rusmisbruk, ensomhet og flere selvmord i befolkningen.
– Men det vi vet allerede nå ut fra dagens henvisninger, er at situasjonen bidrar til både forverring og nyoppstått psykisk sykdom, sier Grindrud.
Flere ringer
Krisetelefonen Kirkens SOS forteller om økt pågang siden smitteverntiltakene trådte i kraft i mars.
Blant annet er det flere som ringer og forteller om selvmordstanker.
– Det er utrolig trist å se at flere ringer fordi de har det så vanskelig at livet ikke går an å leve lenger. Likevel synes vi det er bra at de ringer oss. For mange betyr samtalen at de klarer å holde ut litt til. For andre kan samtalen med et anonymt medmenneske, gjøre at de søker den hjelpen de trenger, sier Hailey Hammer, kommunikasjonsansvarlig i Kirkens SOS.
Mental Helses hjelpetelefon merker lignende tendens. Frem til juli i år har de fått 100.322 henvendelser, en økning på 9.214 sammenlignet med samme periode i fjor, opplyser Aslaug Timland Dale, daglig leder for Mental Helse Hjelpetelefon.
Tallene viser også at de har hatt langt flere henvendelser med alvorlige temaer i 2020 enn det de hadde i 2019. Blant annet har langt flere fortalt om angst, depresjon, ensomhet og selvmordstanker.
Det er ikke alltid så mye som skal til før livet vippes av pinnen og ting blir for vanskelig.
Når livet blir vanskelig
Leder for Mental Helse Kongsberg, Turid Gundersen, forteller at flere tar kontakt – både folk som sliter psykisk selv, og pårørende.
– Det har i løpet av våren og sommeren blitt et mye større trøkk. Vi opplever flere henvendelser fra pårørende, som er bekymret for en av sine nærmeste, men som opplever at det er vanskelig å få hjelp, sier Gundersen.
Ifølge Gundersen forteller flere av dem som tar kontakt, om selvmordstanker. Den lokale telefonen til Mental Helse Kongsberg er bemannet av frivillige. Egentlig er det ment kun som en informasjonstelefon, for å svare på spørsmål om åpningstider, arrangementer og lignende.
Men de siste månedene har stadig flere benyttet dette telefonnummeret for å fortelle at de sliter.
– Det handler om alt fra livskriser, samlivsbrudd og problemer relatert til skole og jobb. Det er ikke alltid så mye som skal til før livet vippes av pinnen og ting blir for vanskelig, sier Gundersen.
Om det skyldes koronaen direkte er litt vanskelig å vite, men jeg er bekymret for utviklingen.
Vanskelige telefoner
De frivillige i Mental Helse Kongsberg forsøker å håndtere samtalene så godt de kan. Lytte, støtte og gi råd om hvor man bør ta kontakt. Av og til kontaktes legevakten.
– Hvordan er det å ta i mot sånne telefoner?
– Det hender vi har samtaler som er så krevende at vi trenger en debrief etterpå, sier Gundersen.
– Tror du koronaen har påvirket folks psykiske helse?
– Siden påske har vi hatt mer trøkk, blant annet fra folk som forteller om isolasjon og ensomhet. Om det skyldes koronaen er vanskelig å vite, men jeg er bekymret for utviklingen, sier Gundersen.
Kongsberg DPS har gjennom et år rundt 1.500 personer til utredning eller behandling. På spørsmål om det er vanskeligere å få hjelp, svarer avdelingssjef Mona Grindrud at ingen blir avvist grunnet kapasitet. De har et generelt stort press på sine utrednings- og behandlingstjenester, men presset har ikke økt på grunn av koronasituasjonen.
Etablerte tilbud for pårørende
“Kongsberghjelpa” – som er kommunens psykisk helse- og rustilbud for de over 18 år, har også en hjelpetelefon. Etter lock down i mars, opplevde de en merkbar endring i antall henvendelser fra pårørende. Plutselig var det begrensede tilbud i kommunens fysiske tjenestetilbud, noe som førte til en ekstra belastning og engstelse for sine nærmeste med psykisk sykdom eller rusproblemer.
Det forteller Anne Sissel O. Hove, seksjonsleder for Kongsberghjelpa.
Det ble derfor etablert et eget tilbud for pårørende, som ble benyttet mye i mars og april. Etter det var det en gradvis nedgang i henvendelser, og tilbudet er i dag redusert til en gang i uken.
(Se info på kommunens nettside om Kongsberghjelpa)
