Jeg kom inn i Mental Helse Nærøy og Vikna i 2009. Jeg la fort merke til denne stillferdige Birger, men som også hadde klare minner og et lurt glimt i øyet. Jeg ble valgt inn som kasserer, og jeg overtok et regnskap som var mangelfullt, mildt sagt. På årsmøtet etter kunne jeg legge fram et godt regnskap med positive tall. Du, Birger, kom med rosende ord. Ikke minst var du imponert over at jeg kunne legge fram et budsjett. Da kommenterte du at det var første gang du hadde sett et budsjett i laget. Du ga meg troen på at denne jobben kunne jeg klare, og derfor er jeg fortsatt kasserer.

Du har stilt opp på de fleste hyggetreffene vi har gjennomført disse årene. Men når du ikke møtte, skjønte vi at du var i dårlig form. Vi visste jo hva du slet med. Du imponerte oss alle da du sammen med din datter Marit holdt et meget sterkt innlegg om din sykdomshistorie. Det falt nok noen tårer hos de fleste på det treffet. Jeg opplevde deg som meget kunnskapsrik, og du var alltid en jeg kunne spørre om råd. Du delte villig av din kompetanse. En av de siste gangene jeg så deg, var på 15-årsjubileet 25. august i fjor. Du var med i det første styret etter at laget be restartet i 2003.

Jeg er så glad for at du fikk med deg jubileet og at du fikk en velfortjent takk for innsatsen du la ned for laget. Det var tydelig at du satte pris på det. At du var verdsatt av mange, fikk vi også et tydelig bevis på i din bisettelse. Aldri før har jeg sett så mange mennesker i en bisettelse. Du og din familie ønsket istedenfor blomster en gave til Mental Helse Nærøy og Vikna. Og her fikk vi enda et bevis på hvor mange som verdsatte deg og brydde seg om deg.

En stor takk til deg for den du var. Takk også for gavene du bidro til. Det var i din ånd. Vi lyser fred over ditt gode minne.

For Mental Helse Nærøy og Vikna
Mariann Kongensøy