Vi tror bare det vi ser

_{Av Finn Schjøll}

Vi tror bare det vi ser. Så bruk blikket, se også det som står mellom linjene. Ser det bra ut, så er det bra. Alle vet jo at det er vås fra ende til annen. I mitt liv har det vært omvendt. Det som engang var forferdelig, har gjort u-sving og blitt fantastisk. Det som har vært middelmådig har blitt bra. Det stygge har blitt pent. Floskler som «Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det», har en sannhet i seg, og en løgn .  

Det jo din virkelighet som teller. Ditt syn på deg selv og verden omkring deg. Som avgjør ikke bare hva du ser, men også hva jeg ser. I min verden fungerer det ganske enkelt, og det har jo vært komplisert nok. Tid har vært en fin ting for meg. 

Å forstå min seksualitet som småbarnsfar og ta konsekvensene var ikke lett. Riktig eller galt? Det overlater jeg ikke til andre å bedømme. Jeg tar smerten, konsekvensen, og ansvaret også, med viten om at det influerte andres liv. Det er jo her smerten ligger. Så får jeg som er i situasjonen også ta hånd om den. Ikke vær bekymret, den jobben gjøres kontinuerlig.

Jeg er jo litt lei av at man har gitt inntrykk av det å være homofil er et åk. Tro meg, det er til forveksling likt det å være hetero. Jeg måtte ta det med, hvis noen var i tvil. Det vanskelige var holdningene rundt homoseksualiteten. Jeg trodde jo selv det var noe fæle greier. Nå vet jeg bedre. Du også. Så lett kom vi videre. Nå. Ikke alltid.

Men jeg gir ikke temaet mere oppmerksomhet enn nødvendig. Det nødvendige er nok. Rett og slett. Det er jeg som har skoene på. Men ikke bare meg. Og nødvendigvis så må vi på en måte komme i takt med de som er direkte involvert. Din mening om dette er ikke så betydningsfull for meg. Jeg tar gjerne med meningen din, og så får tiden vise om det festet seg eller ikke. Jeg forsøker å være lydhør. 

Vi vet jo at alt smitter. Smiler jeg, så smiler du. Hvis du smiler til naboen når du går ut så får du et smil tilbake. Gode ting har også automatikk. Mitt liv er jo også ditt. For meg har det vært bøygen. Men også gleden. I det lange løp. Jeg elsker den setningen. 

Noe har jeg lært på veien. Jeg er lett å distrahere.  Blir fort opptatt av deg. Og da glemmer jeg meg. Så min metode har nettopp vært det. De andre. Hva kan jeg gjøre? Og rasjonell som jeg er midt i det urasjonelle. Velger jeg målbevisst heller Frelsesarmeen enn en eller annen gutteklubb. Og da er det mye innbakt egoisme. Ser jeg deg, glemmer jeg meg.

Og du har rett hvis du hevder at det er lett for meg å snakke. Nå er det 67 års kontinuerlig preparering gir uttelling. Jeg glemte kreften, men den tok jo ikke hele meg, bare deler. Det skal noe til å velte meg. Øvelse gjør mester. Etter noen ganger i bakken. 

Nå har jeg to muligheter:

1. Jeg kan gledes over å ha et noenlunde grep på livet. 
2. Være bitter for at når endelig metoden er utviklet, er den resterende praksistid svært begrenset.

Tull det også, jeg kunne sett det på tusen måter. Jeg tar min metode i bruk her også. Det blir som det blir. Det får holde til mitt bruk. Ikke spesielt pessimistisk. Ikke så optimistisk heller. Men realistisk er det. Det at jeg tenner et lys og heiser flagget er mere et utslag av at jeg klarte det. Så langt. Og jeg lever. Hurra! 

Lev vel 

Deres Finn
Ps. Savnet du blomstene? Så se på TV2, God Morgen Norge 

Alt kan løses. Også dette.

Finn Schjøll er blomsterdekoratør, foredragsholder, TV-personlighet og eier av Finn Schjøll Blomster og Kransebinderi.