Tørre å elske seg selv
Jeg ønsker å utfolde meg og elske meg selv, men jeg tør ikke.
Av Silje Schaufel
Gjennom hele livet har jeg fått høre at jeg ikke er bra nok. At jeg ikke må finne på å tro at jeg er noe, eller kan noe. Janteloven slår sine røtter hos sjalu og misunnelige mennesker uten mål i livet. Jeg ville en gang bli veterinær, men fikk beskjed om at det hadde jeg ikke karakterer til. Senere ønsket jeg å bli anleggsmaskin-mekaniker, men her fikk jeg beskjed om at jeg var for lav, og det gjorde ikke saken bedre at jeg var en jente. Når jeg har følt meg bra, følt at jeg har sett bra ut, har jeg fått nedslående kommentarer om at jeg er feit, stygg eller har stygge klær.
Gjennom hele livet har jeg skrytt av meg selv og mine prestasjoner innenfor ting jeg er interessert i, eller på skolen. Er jo ikke så rart, siden ingen har skrytt av meg tidligere. Men når man skryter av seg selv, blir man sett ned på, og samfunnet synes du er pompøs og selvhøytidelig.
Jeg ønsker til stadighet å utfolde meg og vise verden hvor fantastisk jeg er. Jeg er verdens beste, søteste kjæreste. Dette vet jeg ikke fordi kjæresten min sier det til meg, men fordi jeg er fullstendig klar over alt jeg gjør for han og oss. Jeg er verdens beste venn, fordi jeg slipper alt jeg har i hendene, og stiller opp for vennene mine.
Jeg kan litt om alt, som å skru på bil, farge hår, (sinnsykt) flink til å lage mat, i tillegg til at jeg har kunnskap om alt unødvendig, og nødvendig. Enkelte av vennene mine kaller meg «wikipedia».
Men, så var det dette med å tørre å elske seg selv, til tross for at samfunnet forteller deg at du ikke er verdt noe. Du ser aldri bra nok ut, har aldri bra nok kropp eller klær, eller egenskaper for den sakens skyld. Når janteloven har satt så dype spor i selvtillit og selvbilde, at du ikke lenger klarer å utfolde deg, verken «in real life» eller på sosiale medier.
Jeg ønsker å utfolde meg og elske meg selv, men jeg tør ikke. Jeg tør ikke fordi samfunnet kommer til å se på meg som pompøs, selvsentrert og at jeg tar meg selv veldig høytidelig. Men hva om jeg gjør det? Hvem vil jeg da bli, om jeg i det hele tatt kommer til å forandre meg? Hvilke av mine nære personer kommer til å være hos meg om jeg begynner å elske meg selv høyere enn jeg elsker noen andre?