Syk nok?

Av Anonym

Det er ikke første gang dette har skjedd med meg, men jeg synes det er så urettferdig og krenkende. Jeg føler meg dum, svak og elendig. 
Jeg ser glad ut nå. Jeg ser at du ser på meg og har et kroppsspråk som sier noe om at jeg egentlig kunne dratt hjem. Jeg fikk det som jeg ville enda en gang. Samtidig var det noe jeg ikke ville, men noe jeg kjente at jeg trengte. Enda en gang måtte jeg trygle på mine knær for å få hjelp. Jeg måtte snakke med helsesøster, hun måtte rådføre seg med behandleren min på BUP. Også var det x-antall telefoner hit og dit. Også var det den veien til legevakten, noe som bare ble mer stressende oppi alt det andre. Der var det en time venting før det kom noen. Jeg som egentlig bare ville dø, jeg som kjente at jeg snart møtte veggen, og jeg som bare trenge noen trygge rammer. Jeg måtte vente en time, som for meg virket som en evighet. De sa de egentlig ikke ville ta meg imot. De sa jeg var for frisk til å være innlagt. De sa det ikke var akutt, og at jeg burde dra hjem til foreldrene mine å være sammen med de. Men jeg kjente at jeg trengte å være på en litt mer tryggere plass, med mennesker rundt meg 24 timer i døgnet som kunne mye mer og som har kompetanse til det. 

Hvorfor skal det være så vanskelig å få hjelp da det IKKE er akutt? Hvorfor må det være akutt og livstruende før man får hjelp? Hvis det er snakk om plassene, så skjønner jeg at de må ta imot de som er sykest. Men da jeg var inne, var det bare to pasienter som var innlagt, og det var ganske mange plasser igjen. For hver dag som går og for hver historie jeg hører som dreier seg om det samme, mister jeg mer og mer håp. Jeg mister tro på hjelp og jeg er blitt mer redd for å be om hjelp hvis ting blusser opp, fordi jeg er redd for ikke å bli tatt på alvor, eller at jeg blir avvist i et forsøk på å søke hjelp før det blir for mye. Og det ender opp med en tvangsinnleggelse. Noe jeg har vært gjennom før, og da vet jeg med meg selv at jeg ikke er i stand til å ta imot hjelp. Eller at det jeg kommer med ikke er alvorlig nok.