Sterkt traumatisert

Av  Gry Jannicke Jarlum

Dette gjorde så jeg la på meg veldig mye. Legene sa det var naturlig når man var sterkt traumatisert. Jeg hadde akkurat sluttet å røyke også da, og når man slutter å røyke så går man automatisk opp 5 kg. Det er noe stoff i hjernen som gjør det. Mitt trauma varte i nesten fire år. Og kanskje følte kroppen min at den måtte beskytte seg. Jeg stengte meg også følelsesmessig etterpå. Dette er også helt naturlig.

Jeg var heldig og kom til en traumespesialist til slutt som klarte å hjelpe meg men det var fire år etterpå. Og da kom jeg meg fort på bena igjen. Jeg hadde vært hos diverse psykologer men det hjalp ingenting. Det jeg trengte var en spesialist som kunne fortelle meg hvordan jeg kunne få jobbet hjernen min tilbake igjen på plass.

Ja, det er mye rart som skjer i livet folkens….men det som er viktig er å komme på beina igjen. Man blir kanskje aldri helt den samme igjen, men det gjelder å takle alt det som kommer i vår vei.

Jeg må innrømme at dette var noe av det vanskeligste for meg å takle av det jeg har opplevd hittil i livet. Graden av sjokket var stor, og trauma ble kronisk da det tok sånn tid før jeg fikk hjelp. Hendelsen snudde livet mitt på hodet. Iblant kan hjernen komme seg videre, men kroppen kan huske…..I mitt tilfelle så husker kroppen enda…..den kan ikke glemme det som skjedde … Mens hjernen min har klart å komme tilbake i fokus igjen, så man kan si at hjernen min har gått videre, men ikke kroppen.

Og fokus og konsentrasjon er det første som forsvinner når man opplever et traume. Man kan ikke se fremover lenger. Man kan kun ta en time av gangen. Det tok ett år før jeg kunne ta noen få dager av gangen.

For å utdype litt mer om hva er traumer er for noe:

Psykiske traumer kan oppstå når vi selv erfarer, eller blir vitne til potensielt livstruende hendelser som overvelder vår kapasitet til å reagere effektivt. Når en situasjon oppleves som livstruende mobiliserer kroppen en voldsom energi for enten å kjempe eller flykte (flukt-kamp reaksjon). Blodet strømmer til musklene og vi utskiller stresshormoner. Disse fysiologiske prosessene er de samme som ved høyt stress. Alle traumatiske opplevelser er stressende men ikke alle stressende opplevelser er traumatiske.

Kroppens mobilisering av energi som bereder oss til å forsvare oss, kan ledsages av en motsatt og bremsende reaksjon: Stiving eller «å gå i frys». Denne følelsen av å være ubevegelig og helt hjelpeløs eller av å ha gitt opp er ikke bare en oppfattelse skapt av fantasien.

Det er viktig å forstå at de fysiologiske prosessene som styrer denne responsen stammer fra primitive instinkt-deler av hjernen og nervesystemet vårt og er ikke under vår bevisste kontroll.

(Teksten er hentet fra Psykoterapeutene Ingunn Jørstad og Erika Beata Thorkildsen, Spesialisering i sjokk og traumer).

Jeg har jobbet mye med meg selv. Men jeg har fortsatt noen symptomer som jeg ikke har klart å løse enda. F.eks. søvnproblemer, det at jeg ikke tåler like mye stress lenger, at jeg er på vakt hele tiden og ikke kan slappe av på samme måte som før. Jeg jobber veldig mye og dette kan være en flukt for å fortrenge det som skjedde. Følelsesmessig er jeg litt som en robot, men det var jeg jo før også, når utenomjordingene laget meg til en robot, hahaha …

Teksten ble opprinnelig publisert hos  kjentfolk.no