Skjult bak en maske.

Jeg står som regel opp og putter et smil på munnen.

Sprer positivitet blant alle rundt meg og svarer klart ja når noen spør hvordan jeg har det.

Av og til må jeg gripe tak i meg selv og fortelle meg selv at jeg må skjerpe meg, og ikke gi opp.

De negative tankene er stadig det jeg kjenner på mest, og jeg overanalyserer alle mennesker rundt meg.

Å leve med et smil på munnen er innerst ikke den personen jeg antakeligvis er, men jeg prøver.

Jeg prøver å være blant mennesker. Jeg prøver å være på skolen.

Jeg prøver å gå på butikken og jeg prøver å stå opp hver dag. Jeg prøver mitt beste,og bedre kan jeg ikke.

Og det er mer enn bra nok.