Om valg

Av Helge Frøyland

Jeg har syklet til jobb i mange år. Jeg kjøpte en enkel hvit sykkel for mange år siden. Uten demper. Stiv ramme. Den tråkket jeg til og fra jobben, med tunge gir, blikket rett fram, og årene de gikk. 

Når du tenker etter, har du kanskje sett gamle sykkelstativ, hvor det henger en lås på. Avklippede låser som klamrer seg fast til et stativ. Står der som et kunstverk eller forteller en historie om tap. Hvis du har sett det, så kan det være min gamle lås. Jeg tok den aldri med meg da sykkelen min ble stjålet. Hvem kunne ha lyst på en slik sykkel. Gammel. Uten støtteben. Nå mer svart enn hvit, på tross av den opprinnelig hvite lakken. Svart av skitt. Likevel stjålet.

På vei til jobben dagene etter sykkeltyveriet fikk jeg låne en sykkel. Den var lite brukt, fin i lakken, men jeg savnet den gamle traveren min. Det ble til at jeg annekterte denne nye sykkelen. Og lenge etter at den gamle sykkelen min var glemt, skjedde det noe, da jeg skulle sette sykkelen i garasjen etter den vanlige sykkelturen hjem fra jobb.

Jeg låste opp garasjen og trillet sykkelen inn, og lente sykkelen mot garasje veggen, veldig forsiktig så den ikke skulle lage merker og ikke falle ned på gulvet. 

På vei ut av garasjen stoppet jeg opp. Hva hadde skjedd? Stod helt stille. Tenkte intenst. Det hadde skjedd noe, men jeg skjønte ikke hva. Lurte, forundret.

Jeg skal komme tilbake til dette øyeblikket straks, men først vil jeg fortelle litt om gestaltterapi. En gestaltterapeut er opptatt av å undersøke det som er. Anerkjenne det som er. Ikke finne feil.

La oss se for oss en tenkt situasjon. At jeg går til en gestaltterapeut. – Jeg hadde en merkelig episode i går. Litt flaut, sier jeg. Terapeuten ser oppmerksom på meg, og jeg fortsetter, – Jeg gikk ut av garasjen, så stoppet jeg opp. Fikk en merkelig følelse, som om det var noe viktig. Stod stille lenge, men skjønte ikke hva det var.

Da kan for eksempel terapeuten spørre om vi skal se litt på den situasjonen, om jeg kan beskrive hva som skjedde. 

Jeg forteller historien på nytt i detalj. Og underveis spør terapeuten hva jeg gjorde, hvordan sykkel så ut. Kanskje han til og med ber meg fysisk vise hvordan jeg satte fra meg sykkelen. Da jeg har vist han motvillig hvordan jeg satte fra meg sykkelen, sier han; – Kan du vise meg andre måter å sette fra seg sykkelen på?

Motvillig later jeg som jeg legger sykkelen ned på gulvet. – Flere, spør han. Jeg setter sykkelen opp mot et tre på utsiden av garasjen. – Det er en ting jeg blir oppmerksom på når du forteller, en ting jeg får lys til å sjekke ut, sier terapeuten og fortsetter; – Du forteller om denne blanke ny sykkelen, med lykt og demper. Har sykkelen også støtte, spør terapeuten. – Ja, selvfølgelig, sier jeg forundret. – Kan du bruke støtten når du setter fra deg sykkelen, spør terapeuten.

Jeg begynner å le høyt. Ser vekk fra terapeuten. – Hva skjer, spør terapeuten og ser på meg med et nysgjerrig blikk.

- Jeg hadde en gammel sykkel, som ble stjålet. Den så ut som en zebra. Egentlig var sykkelen hvit, men den var gammel, sliten og stripete av skitt. Støtten på sykkelen ble ødelagt og jeg fjernet den fra sykkelen. Når jeg fikk ny sykkel så har jeg automatisk satt fra meg sykkelen inntil vegger, trær, rekkverk eller lagt den på bakken. Akkurat som jeg gjorde med den gamle sykkelen. 

Terapeuten smiler. – Så nå vet du at det er støtte på den nye sykkelen og du kan bruke den hvis du vil, spør terapeuten. – Ja det gjør jeg, bekreftet jeg.

Og når jeg nå sitter og skriver dette, så lurer jeg på hvor det ble av zebraen min, og lever den enda? Et øyeblikk traver den gamle zebraen min avgårde med en glisende sykkeltyv.

Hvilke valgalternativer har du og kan det finnes alternativer du ikke er bevisst?

På bildet under, hva ser du? Kan det være andre alternative tolkninger av bildet?

Musikk: Neil Young, Ordinary People

Helge Frøyland jobber som Gestaltterapeut, han har sin  egen blogg.