Nyttig på nett om depresjon hos eldre

Er eldre deprimerte?
Ca. 450 000 nordmenn lider av depresjon og av disse er flere enn 100 000 eldre. De vanligste symptomene er tristhet, gledes- og interesseløshet og nedsatt energi. Dette gir konsekvenser for livskvaliteten og disponerer for andre helseplager og funksjonssvikt som igjen gir økt hjelpebehov.

Blir man trist av å eldes?
De flest eldre er friske, men å eldes kan gi økte utfordringer for den psykiske helsen, som for eksempel rolle-endringer, tap, ensomhet og fysiske helseutfordringer. Dette er risikofaktorer for depresjon som også gjelder yngre, men som er typiske for alderdommen.

Forestillinger om aldring og sykdom.
Gammel, senil og trist er en måte å tenke om alderdom på som vi ennå ikke har blitt kvitt. Beskrivelsen er uttrykk for kunnskapsløshet om aldring og sykdom. Blander man sammen aldring og depresjon på samme måte som man har blandet sammen aldring og demenssykdom? De fleste eldre har ikke demenssykdom og er ikke deprimerte. Er tiden inne for et løft når det gjelder depresjon hos eldre som ligner det vi har sett i demensomsorgen?

Behandling virker like godt.
Setter man likhetstegn mellom aldring og tristhet er det logisk at tristhet som blir til depresjon ikke kan behandles, for aldring er uomtvistelig, et faktum vi ikke kan gjøre noe med. Men forskningen er klar på dette punktet; de eldre har like god effekt av alle behandlingsformer som yngre. Noe som altså understreker at depresjon og alderdom ikke er synonymer.

En universalistisk brist?
Våre helse- og sosialtjenester er universalistiske, de skal gjelde alle og på tvers av befolkningen. Høy alder er ikke grunn til nedprioritering, men eldre er underrepresentert i psykiske helsetjenester. Depresjon hos eldre er underdiagnostisert og underbehandlet. Dette tyder på diskriminering og mangel på kunnskap, og er et brudd på prinsippet om universalisme i tjenestene.

Selvmedisinering.
Eldre bruker mange medisiner, og foruroligende mange bruker sovemedisiner og beroligende medisiner, også på upassende måter. De brukes over lang tid og/eller i kombinasjon med alkohol. Alkoholbruk blant eldre øker kraftig. Dette kan ha med at eldre har gode dager med sosialt felleskap og god mat og vin. Men noe av bruken er selvmedisinering av psykiske plager som burde vært erstattet av behandling og omsorg.

Depressive spiraler.
En sorg, rolleendring, tap, fysisk sykdom eller annen utfordring kan være starten på en serie helseproblemer som forsterker hverandre. Den samlede effekten av søvnproblemer, tristhet, bekymring, svekket ernæring, lite fysisk aktivitet, og bivirkninger av medisiner og alkohol blir stor. Resultatet kan bli en depresjon, og prognosen er dårlig uten behandling. Middelet kan være å ta de depressive plagene på alvor tidlig, og dermed stoppe en spiral av helsesvikt i starten. Fordelene med tidlig intervensjon gjelder også, og spesielt, for eldre.

Alderisme og psykisk helsestigma.
Psykiske helseproblemer er fremdeles beheftet med stigma, men det er en positiv endring. Negative holdninger til alderdom og eldre finnes, også blant eldre. Kombinasjonen av slike negative tankesett kan være et hinder for at eldre søker og får hjelp for psykiske plager og sykdommer.

Eldres rolle.
Eldre har livserfaring og noen livsvisdom. Dersom denne ikke etterspørres, kan eldre oppleve seg utestengt fra samfunnet. Eldre kan selv forsterke denne tendensen ved å i mindre grad ta ansvar og delta i samfunnsaktiviteter. Den såkalte eldrebølgen blir ofte fremstilt som en tsunami, men den kan likså godt være en bølge å surfe på. Eldre har mange ressurser, og deres deltakelse i samfunnet spiller en rolle for deres psykiske helse.

Kunnskap om depresjon hos eldre.
Depresjon hos eldre kan behandles. Kunnskap er en nøkkelfaktor. På nettsiden depresjonhoseldre.no finner man omfattende kunnskapsbasert informasjon og e-læringskurs.