Når tankene banker på

Av Martine Fretheim

«Min kjære mor. Jeg vet ikke hva du heter, jeg vet ikke hvor du bor, hva du spiser eller hva du gjør. Men en ting vet jeg, og det er at du bar meg frem i magen din. Du snakket til meg med din varme stemme, du sang min første vuggesang som var spesielt til meg, der jeg lå i magen din. Kanskje du gråt av glede? Eller kanskje du gråt av sorg? Fordi du allerede visste at du måtte gi meg bort. Eller kanskje du ikke brydde deg? Jeg hadde ikke sett deg før, men jeg hørte deg, mor. Jeg hørte den trygge stemmen din som omfavnet meg fra alle sider og pakket meg inn i en trygg verden som bare var vår. Jeg lyttet til hjerte ditt i ni måneder der jeg gikk fra å være et lite frø til en baby. Jeg kunne kjenne den kjærlige hånden din stryke over magen der jeg lå. Det var slik vi to ble kjent. Du sang og jeg lyttet, intenst, for å bli kjent med deg som skulle bli min mor. Jeg var det vesle barnet som ble født nakent, sårbart og ufrivillig inn i denne verden. Jeg kunne ikke beskytte meg selv på noen måte, og plutselig ble du borte. Du hadde blitt borte for godt, mor. Jeg kunne ikke høre den varme stemmen din mer. Jeg kunne heller ikke føle hånden din. Nå var det bare lille meg, mange ukjente stemmer, ukjente hender og den store verden igjen.» (Fretheim. 2017. Når tankene banker på, s. 12).

Kilde: Martine Fretheim. 2017. Når tankene banker på s. 12. Kolofon Forlag. Hentet fra: Tanum.

Martine Susann Fretheim er født i 1992 i India, hun er vokst opp i Larvik by sammen med sine norske foreldre. Hun har skrevet om den mørke dele av livet sitt og om hvordan det til slutt påvirket alle deler av livet hennes. Hun har sin egen blogg.