Når man blir 66, ja da tar livet til?

Av  Kari Kjønaas Kjos

Vi lever stort sett godt i velstands Norge. Mange av dagens eldre har bygd opp en økonomisk sikkerhet og bruker sin alderdom til å realisere seg selv, både når det gjelder kunnskapstilførsel, trening og kosthold, personlig pleie, opplevelser m.m. Valgmulighetene er mange.

I dag jobber noen etter eget ønske til de er 70 og over det, mens andre velger å ta ut pensjon så fort de har en mulighet. Flere eldre legger opp til en globetrottertilværelse og reiser rundt i verden eller kjøper hytte i varmere strøk for å bo der i vinterhalvåret. «Norsk husmannskost» må ofte vike for mer urbane mat -og drikkevaner.

2015 er snart passert og vi går mot et samfunn med en alderssammensetning vi ikke har sett tidligere. I 2030 vil det være ca. 300 000 flere eldre over 70 år enn i dag. Det er en økning på over 50 prosent. Allerede i dag har vi flere 100 åringer enn noen gang.

Gjennomsnittsalderen øker og vi lever lenger, men lever vi gode liv som eldre? 

Et av folkehelsemålene er at Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder. Det er vi på vei til å nå. Men årene i seg selv er vel kanskje ikke det viktigste. Størst betydning er hva årene vil inneholde og bety for den enkelte.

Til tross for helsevelstand, godt med tid og et hav av muligheter for lykke, er vår tids største utfordringer hos mange eldre passivitet, ensomhet og depresjon. Hvorfor er det slik?

Det å bli eldre setter i gang tanker hos de fleste av oss. Barn er for lengst flyttet ut av «redet» og har stiftet sin egen familie – gjerne på en annen kant av landet. Egne foreldre, søsken og ektefelle er kanskje borte. Selv sliter en kanskje med sykdom og sviktende helse.

Alle disse faktorene; tap, savn og opplevelse av lav egenverdi gjør noe med følelsene. Alle mennesker har behov for kjærlighet, omtanke og for å føle at de betyr noe for noen og at noen trenger dem. Eldre kan lett bli usynlige. Forskere er enige om at noe av det viktigste for eldre er å ikke falle utenfor samfunnet. Opplevelsen av å være til nytte for andre – å bli brukt, er viktig for helse og trivsel.

Vi vet også at med den naturlige aldringsprosessen følger biologiske endringer som gjør at eldre kan oppleve økt sårbarhet for fysiske og psykiske plager og lidelser.

Selv relativt milde symptomer på psykiske plager hos eldre kan ha store konsekvenser fordi dårligere helse, særlig kombinert med funksjonstap, ganske raskt kan gå ut over evnen til å klare seg selv.

Likevel vet vi i dag for lite om forekomsten av psykiske plager og lidelser blant eldre i Norge.  I følge undersøkelser (Folkehelseinstituttet 2011) kan ca. 4-8 % av eldre over 65 år lide av alvorlig depresjon, mens om lag 25 35 % kan ha depressive plager.Blant de aller eldste er særlig forekomsten av ulike former for symptompress høyere (som angst og depresjonsplager og symptomer på psykoser).

Rusmidler og medikamenter

De siste årene har en både i Norge, de andre nordiske land og EU-landene blitt opptatt av eldres bruk av alkohol, samt alkoholbruk i kombinasjon med bruk av medikamenter.

Mange eldre bruker alkohol og medikamenter, gjerne i kombinasjon, for å døyve tapet av en partner, for å lindre smerte, for å få bort depressive tanker, for å få sove – eller rett og slett fordi en kan – økonomisk sett.

Det kanskje få vet er at alkohol virker negativt inn på 60 ulike helsetilstander, og for mange eldre som oppsøker lege eller innlegges i sykehus, vil alkoholbruken utgjøre en vesentlig del av sykdomsbildet. 

Kartlegging av medikamentbruk hos eldre viser også en dramatisk økning. Samtidig vet vi at de fleste medikamenter er uheldig i kombinasjon med alkohol.

Morgendagens eldre

Eldre av i dag er opplært til å vise respekt for omgivelsene og menneskene rundt dem. Dette innebærer at få gir uttrykk for hvor vanskelig de har det eller hvor ensomme de er – de ønsker ikke å bry noen eller klage.

Med jevne mellomrom bringer nyhetsbildet oss historier om ensomme eldre mennesker og deres skjebner. For meg som helsepolitiker gjør det vondt langt in i hjerteroten å høre om og lese om mennesker som lider, uansett alder. Det skal ikke være slik i vår tids samfunn. Likevel er det helt klart at en av vår tids største «symptomer» er ensomhet. Det må vi gjøre noe med – det kan vi gjøre noe med.

Vi vet at vi kan for lite om eldres psykiske helse, og at ensomhet er en stor folkehelseutfordring. Vi vet også at de som er fysisk aktive er mer aktive sosialt og at vi kan forebygge både depresjon og demens ved fysisk og psykisk aktivitet. Det er også viktig med allsidig hjernetrim. Hver dag bør vi gjøre noe vi ikke liker – noe som tvinger hjernen vår ut av komfortsonen.

Regjeringen tar ensomhet hos eldre på alvor og fremmer i statsbudsjettet for 2016 en styrking av tiltak hvor innsatsen handler om å fremme sosialt fellesskap, møteplasser og deltakelse. Parallelt er arbeidet med en «Eldrestrategi» igangsatt. To av strategiens hovedområder vil være eldres psykiske helse og forebygging av ensomhet. Strategien vil bli lagt fram våren 2016.

Kari Kjønaas Kjos er leder av Stortingets Helse- og omsorgskomité. Stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet siden 2005.