Mobbing og Sosiale medier

Av Charlene N. Nedrum

Hva er greia med at så mange mennesker tror de vet hva du tenker, føler, har gått igjennom, og hvordan og hvorfor du gjør og er som du er? Kan vi ikke bare alle ta en «chill-pill» og roe oss litt om meninger, synsinger, og ikke minst antakelser?

Se deg heller selv i speilet og tenk deg om to ganger før du slenger ut en drittkommentar. Prøv å sett deg inn i andre sine sko før du gjør opp en mening om andre sitt liv – fordi fakta er: «U dont know a shit!»

På sosiale medier lever vi et «perfekt» liv. Vi deler våre beste øyeblikk, gleder og minner, vi legger ut om våre vakre og velstelte hjem og våre perfekte barn. Vi redigerer bildene med filter i hytt og pine og kommenterer naboens nye roser på middagsbordet.

– Vi lever i en filtrert virkelighet.

Sannheten er: Ingen er perfekt. Ordet «perfekt» er en illusjon og en drøm. Vi har alle et liv utenfor sosiale medier, med både oppturer og nedturer. Vi gjennomgår livskriser og tøffe tider i samfunnet. Noen har det vanskelig på jobben, andre sliter med sykdom. Et «normalt» liv, er langt i fra perfekt!

Av og til lurer jeg på hva som får oss mennesker til å være så trangsynte, lite forståelsesfulle og uten empati for våre medmennesker: Hvorfor vi mobber? Hvorfor vi stenger hverandre ute? Og hvorfor vi slenger dritt på åpne forum, og på nett?

Har vi ikke bedre ting å gjøre? Jeg ser unge jenter på sminkesider og forum som er direkte stygge med hverandre. Jeg ser barn som ikke ønsker å gå på skolen fordi de blir mobbet og voksne mennesker som slutter i jobben fordi de blir fryst ut av miljøet. Vi lever i en tid da vi burde visst bedre. Dessverre tror jeg at sosiale medier ikke har hjulpet på situasjonen, men heller gjort mobbing, trakassering og utfrysing mye enklere.

Så hva kan vi gjøre? Jeg tror virkelig at det er på tide med en gjennomgang av pensum i skoler og ikke minst videre opplæring, om det ikke allerede er gjort. Vi kan bli bedre på å opplyse våre barn om hvordan de skal forholde seg på nett og som medmennesker. Og som voksne kan vi gå foran som et godt eksempel.

Jeg har selv opplevd mobbing, noe som resulterte i at jeg til slutt måtte bytte skole. Dett er nå mange år siden, men den dag i dag skal jeg innrømme at jeg sliter med sosial angst og frykt for hva andre mener og tenker. Jeg prøver ofte å gi litt mer «faen», men det er ikke alltid like lett.

Jeg tar sterk avstand fra mobbing. Mobbing er ikke greit, men jeg tror ikke alle som «mobber» gjør dette bevisst. Men hvis vi sammen kan belyse temaet og ikke minst konsekvensene dette har for enkelt personer i samfunnet, kan vi kanskje endre en negativ utvikling, spesielt når det kommer til sosiale medier, og etterhvert, sammen med bevisstgjøring og undervisning, kan vi bli flinkere til å opptre som bedre mennesker mot hverandre. Jeg personlig synes vi må bli flinkere til å framsnakke og støtte hverandre, i stedet for å slenge dritt. Vi har alle godt av å tenke oss om to ganger før vi slenger ut en kommentar ut fra antakelser.

Noen ganger må vi vende blikket innover i stedet for utover. Som mennesker må vi bli flinkere til å bry oss om hverandre betingelses løst, vi må slutte å tro at alle har en baktanke, og vi må bli flinkere til å heie hverandre frem. Kan vi ikke bare være glad på hverandres vegne, når ting går bra? Og støtte hverandre når det ikke alltid er like bra?

– Må vi alltid være så «jævla» perfekte?