Livets støttespillere
En aldri så liten hyllest til de pårørende.
Av Gunn Hege Lieng
Å ha noen som støtter deg i tykt og tynt, noen som sier akkurat det du trenger, uten at du selv må fortelle dem hva du trenger å høre!
En person som ikke blir sint på deg når du oppfører deg dårlig, men som ser grunnen til de impulsive og til tider håpløse handlingene dine, og følelsene som skjuler seg under overflaten, og heller velger å gi deg en god varm klem!
En som sier: Dette er ikke deg, det er sykdommen din som gjør deg slik. Du er så mye mer, jeg vet at du er et godt og varmt menneske under det vonde! En dag kommer du til å bli frisk, og jeg vil være der for deg. Jeg blir ikke borte uansett – selv om du selv syns at du ikke er verdt å elske…så ser ikke jeg slik på det. Jeg elsker deg uansett!
Det er gull verdt – om du har en slik person i livet ditt, så har du funnet en diamant som er verdt å ta vare på.
Ikke ta de for gitt, for en dag kan selv den mest tålmodige støttespiller få nok, og gå sin vei… det koster dem umenneskelig mye å finne den indre styrken til å stå i elendigheten som oppstår til tider, når de bli tråkket på igjen og igjen. De går på akkord med seg selv til stadighet – noe man ikke kan forvente at noen skal gjøre.
Stor respekt til disse unike pårørende til de av oss som sliter med psykiske lidelser!