Jeg drakk 5 om dagen, på kvelden noget mer
En periode etter at jeg ble alene hadde jeg en tørst periode, som varte alt for lenge.
En periode etter at jeg ble alene hadde jeg en tørst periode, som varte alt for lenge, 1 og ett halvt år. Jeg som mange andre tror at en relativt stor skvett av brennevin, er nøkkelen til en friere verden, og i gjerningsøyeblikket når du er på topp er nok det riktig, det var det for meg. Men det er ingen løsning, spesielt om du har somatiske og psykiske lidelser, det er ikke noen løsning ellers eller.
Holder man på med den drikkingen lenge nok, legger du deg en dag med 2 lidelser og våkner opp med en tredje – alkoholisme er også en sjukdom og lidelse, som forsaker mange bivirkninger som man absolutt ikke trenger, jeg trengte de i hvert fall ikke.
Jeg hadde jo et problem med alkohol den gangen, og hva jeg tror berget meg var måten jeg drakk på og hva formålet med drikkingen var. Jeg drakk ikke for kosen eller at det var så hyggelig med fest, for jeg var jo alene når jeg drakk og bare hjemme, jeg drakk for at alle problemene skulle forsvinne, i det minste for en periode. Jeg drakk for å komme til et stadium hvor hverdags-djevlene forsvant, hvor alle somatiske og psykiske lidelsene forsvant, økonomiske problemene opphørte, og alle mine venner og relasjoner kom tilbake, trodde jeg.
Får å få til dette må man drikke alvorlig store mengder alkohol, og i en periode gjorde jeg akkurat det hver dag, jeg kunne vippe i meg ei heil vodka på et øyeblikk, sammen med vin og øl, jeg måtte drikke fort slik at jeg kom til dette stadium som jeg opplevde var paradiset, og jeg tok jo flere reiser dit hver dag. Så konsumet var deretter, på denne tiden var jeg isolert i Spania og hadde koblet ut leger, kemner og all mulig som jeg enten var bitter på eller redd for.
Som nevnt drakk jeg for å oppnå dette stadium, som jeg opplevde som fritt og bekymringsfritt, og hvilken selvtillit jeg hadde et kvarter av gangen… jeg tror dette var et fluktsted for meg, hvor alt var bedre, trodde jeg. Og jeg trodde på det lenge, alt for lenge.
Jeg har erfart at det er to måter å drikke på, da jeg drakk i perioden jeg snakker om, var det for å fortest mulig nå et stadie, når jeg oppnådde denne følelsen var jeg i mål, da drakk jeg ikke mere, da ventet til jeg datt ned, så var det å kom seg fortest opp på stadium igjen, det ble lettere og lettere å nå dette målet, da jeg hadde noe i bunn, på gang 3, 4, 5 og 6.
Jeg har ingen problem i dag, å dele både 1 og 2 flasker vin, eller ta et glass en kveld å slutt der, eller å gå på en fest og drikke å ha det morro, men da er formålet med drikkingen noe annet, og en slik type drikking fører heller ikke til stupdrikking heller. Så alkoholen for meg var et verktøy for oppnå en følelse, alkoholen var ikke formålet, følelsen var. Men forstå meg rett, jeg unnskylder ikke meg selv på noe vis, nei nei, det hele var idiotisk og ødela for mange, dessverre.
Når jeg var på dette stadium, var jeg på toppen av verden, jeg var uovervinnelig, og ingen skulle fortelle meg noe nei, jeg viste best, og passet på å si ifra til de jeg ikke turde å si ifra til i edru tilstand. I denne perioden gjorde jeg alle feilene et menneske kan gjøre. Ting som der og da virket som det eneste riktige, men som i virkeligheten ødela livet mitt enda mere, og jeg sa mye som gjorde livet forferdelig for mange.
Jeg ga de fleste som jeg hadde hatt en konflikt med, enda større grunn for å hate meg, jeg hadde mange syndebukker som absolutt ikke var skyld i min situasjon, men som ble beskyldt for at man hadde forverret min situasjon, alt de egentlig hadde gjort var ting , de gjorde for seg selv, men som ikke passet meg, derfor trodde jeg de gjorde det mot meg, verst gikk det nok utover moren til mine barn, som jeg ikke lengre levde sammen med. Når jeg var på dette stadium var jeg med andre en drittsekk mot mange som virkelig ikke fortjente det.
Jeg har aldri utøvet fysisk vold eller noe slikt, men man kommer langt med å være idiot i kjeften. Og som nevnte gikk det nok verst utover mor til mine barn, og bitterheten av at hun forlot en så grei og snill mann, at hun kunne gjøre dette MOT meg, som gnagde meg verst, tanken på at noen andre skulle ta min plass.
Men la oss ta dette fra starten så kan dere selv se hvor lite grunnlag det egentlig var for meg å være bitter på henne, spesielt for noe hun ikke gjorde for å gjøre noe vondt mot meg, nei hun ønsket en forandring i sitt liv, og det har hun jo sin fulle rett til å ønske, i hennes liv bestemmer kun hun, men da jeg var på de lestene forsto jeg ikke det. Da hun gjorde det slutt mellom oss, gjorde hun ikke det for å gjøre noe mot meg, nei hun gjorde noe for seg selv. At jeg «VALGTE» å ta det som at hun gjorde dette MOT meg, gjorde ting veldig personlig, som ble bitterhet. Så når jeg var på det jeg trodde var på toppen i verden, oppførte jeg meg som en drittsekk i munnen mot henne.
Men hvorfor ønsket hun denne forandringen i sitt liv, det var jo fordi jeg ikke var den personen som hun forelsket seg i 1997 . Vårt samliv tok også en ny vending etter 2009/2010, før det reiste vi over hele verden med guttene og venner, vi hadde et godt samliv og vi var engasjert på mange fronter med barna.
Men gradvis vil forandret jeg meg etter operasjonene som slo feil i 2009/2010, jeg selv var nok ikke i stand til å se det selv, men de som levde med meg så det godt, jeg ble veldig preget i humør, jeg ble lett sjalu og mistenksom, noe jeg ikke hadde vært før, men når du selv ikke ser det og blir konfrontert med det, fører det til at vi kranglet mye. Jeg forandret meg gradvis men totalt etter 2009/2010, borte var klovnen i meg.
Og at selv om jeg ikke forsto det da, skjønner jeg det godt nå at hun ønsket en forandring i livet, problemet var at jeg aksepterte ikke det den gangen, og innførte heller en bitter, angrep er beste forvar holdning som jeg fikk utløp for som bitterheten og at i denne tørste perioden følte at det var hverdags-djevlene og meg på lag mot henne. Hun har virkelig fått mye ubegrunnet dritt slengt av meg.
Folk kan gjerne si at, men du var jo syk Thomas, men det er ingen grunn til å oppføre som en dritt mot noen fordi man er syk. Man kan ikke rettferdiggjøre sine handlinger med å skylde på sjukdom, man gjør valg, selv om det er dårlige valg er det fortsatt mine valg. Ingen ba meg «drikke meg opp», jeg valgte det selv, og ingen ba meg skrive stygge meldinger til moren til mine barn, jeg valgt det selv, jeg vil ikke skylde på noe, det blir for enkelt og det er å håne den som faktisk måtte ta imot all dritten, vedkommende er bare et menneske.
Så jeg vil ikke skylde på noe, kanskje at det kan forklare noe, men absolutt ikke unnskylde min oppførsel med å skylde på at jeg var tross alt syk, det blir for dumt, man har valg selv om man er aldri så syk, at jeg hadde fått hjelp til å påvirke mine valg, av kong alkohol var jo også noe jeg selv valgte. Hun sa en gang til meg, tenk hvor fint vi kunne hatt det som venner vi, Thomas. Men venner var ikke godt for meg, og når jeg ikke fikk det slik jeg ville oppførte jeg meg som en unge tidlig i trassalderen som heller ikke akseptere et nei. Jeg angrer veldig på at jeg har oppført med slik til en kvinne som bare ville alle godt og som ikke har gjort noe galt mot meg, jeg har det vondt og har mye dårlig samvittighet for min oppførsel, men akkurat det fortjener jeg. Det går aldri å rette opp i dette, og det eneste jeg kan si er beklager, noe som er for enkelt spør du meg, minnene hun har om all dritten jeg slengte vil ikke forsvinne fordi om jeg sier beklager, hun må leve med dette og det fortjener hun ikke, så beklager er aldri nok, man må lære av det også.
Jeg har også ødelagt mange mange vennskap, med min oppførsel, og det blir på samme måte, hva er et beklager, hva betyr et beklager innerst inn for de jeg har såret, det er ikke nok på langt nær nok til å fjerne sårene jeg har skapt i hvert fall, skulle gjerne gjort om alt dette, men det klarer jeg dessverre, så da er det bra at jeg føler på vond anger, det vil i hvert fall hjelpe meg å håndtere dette annerledes i framtiden, selv om det jeg heller skulle vært disse gjerningene mine foruten, jeg fortjener å kjenne på hvor tøft anger er jeg, som man reder ligger man.
Jeg trodde oppriktig at disse turene til dette paradiset gjorde meg godt, sannheten er at det å drikke slik, ødela mye mye mere en jeg noen sinne kunne drømme om, og tro meg alkohol løser ingen ting, for min del kjente jeg aldri på bakrusen da jeg sto på som verst i denne perioden, da jeg drakk igjennom hele dagen, men i dag selv om dette er lenge siden nå, kjenner jeg en mye verre bakrus, som preges av anger, savn og ikke minst skam, ikke for at jeg var vell i tørsteste laget, men alle mennesker som jeg oppførte meg som en idiot til. Dette er flotte, hyggelig mennesker som absolutt ikke fortjener en slik oppførsel, og dette er noe jeg må leve med og som du også tenker, at det fortjener jeg.
Uten at jeg skal være belærende på noe vis, men det med å ty til brennevin og selvmedisinere seg med det, når man møter motgang, funka kanskje det lille kvarteret før jeg blekka, men det har bare skapt mere problemer og enda større motgang for meg på langsiktig. Så nå har jeg vært prøve rotte, og konklusjonen min er at nei ble ikke hverken Julio Iglesias, Supermann, slank eller penere av dette.
Men hva ble jeg, intet annet enn en drittsekk av denne selvmedisineringa. Men derimot om du har et ønske om å bli sett på (med rette) som en drittsekk, miste mange gode venner, bruk mye penger, miste mye tillit, rasere kroppen din og masse masse mere, så er min anbefaling til deg, peis på… for det herre kjem du ALLTID ALLTID til å angre på.
Du vet at det er ditt valg, det er ditt liv, og i ditt liv er det du som avgjør hva du vil gjøre hver gang, det som er flott med det er at da slipper du i hvert fall å skylde på noen andre for at du drakk bort livet ditt.
Jeg kan si, beklager min oppførsel og at jeg drakk… men jeg var syk skjønner du, dette har jeg gjort mange ganger, helt til min mentor sa, Thomas om du skal bruke ordet beklager, bør du snarest slutte å koble på et MEN,,,, etter du sier beklager. Enten er du lei deg, sier du beklager min oppførsel og at jeg drakk (PUNKTUM).
Om du virkelig mener det er det ikke noe MEN. Du kan ikke først beklage noe, for å rettferdiggjøre dine handlinger med å koble på, «men jeg var syk skjønner du», så for at du var sjuk er det lov å være drittsekk ? Det er aldri noe MEN, om du virkelig ber noen om beklagelse.
Og jeg forventer ikke at noen skal tilgi en slik usmakelig oppførsel som jeg hadde, og det er dessverre ikke annet å offentlig som dette er beklage til alle som jeg har såret og støtt med mine dårlige oppførsel og som har mottatt stygg meldinger fra meg, jeg skulle ønske jeg kunne omgjort dette, men det kan jeg ikke selv om jeg aldri så mye vill, men jeg vil be dere og dere vet selv hvem dere er om unnskyldning og si beklager dette fortjente dere overhode ikke, beklager.
Takk for din oppmerksomhet.
Lag deg en magisk dag.
Velkommen tilbake – Jeg er Thomas.