Hva er jeg egentlig redd for?
Tankene mine svirrer rundt og jeg klarer ikke ta tak i en eneste en.
Av Anne Lise Sørheim
Hva er det jeg egentlig er så redd for? Jeg sitter i sofaen etter en helt ok dag. Ungene er i seng og middagen er ryddet opp. Jeg har i grunn alt for mye annet jeg skulle, burde ha gjort. Men jeg kommer meg ikke opp igjen av sofaen. Jeg klarer ikke å slappe helt av. Tankene mine svirrer rundt og jeg klarer ikke ta tak i en eneste en.
Jeg kjenner at jeg har vondt i nakken, magen er øm og det klemmer til i brystet. Det kjennes ut som om hjertet skvises og jeg får ikke nok luft.
Hva skjer med meg? Får jeg infarkt nå eller hva skjer egentlig med kroppen min? Når skal jeg klare å slappe helt av. Sånn på ordentlig.
Hvordan har jeg havnet her jeg er i dag? Ja småbarnslivet er tøft i perioder, men jeg er vel sterkere en det. Ja, jeg har gått igjennom mange tøffe tak siste årene. Men jeg trodde jeg tålte såpass.
Jeg har brukt lang tid på å innrømme for meg selv at jeg har angst i perioder og til og med vært deprimert. Og dessverre hatt disse problemene i mange år uten at noen har oppdaget det. Jeg var sånn når jeg var ung også. Hvorfor så ingen det når jeg ikke kom meg på skolen, men sov halve dagen i stedet. Nei, jeg var lat og ingen skjønte hvorfor jeg ikke klarte å ta meg sammen. Men kanskje det ikke var min egen skyld at jeg kom meg på skolen og ikke klarte å fullføre noe som helst?
Hadde noen skjønt hva det var med meg i ungdomsårene, hadde jeg hatt det annerledes i dag da?
Men hva er jeg egentlig redd for nå?
Jeg vet ikke alltid. Det er ikke lett å sette fingeren på en konkret ting. Det er så mange ting jeg er bekymret for og uroer meg for. Det jeg vet er at jeg i alle fall er redd for å kjenne på de virkelig vonde tingene inni meg. Da tror jeg at verden kommer til å rase om jeg gjør det.
Men den gjør jo ikke det.
Det er jo bare følelser.
Jeg innser at jeg må ta hull på den forferdelig vonde verkebyllen av vonde følelser og erfaringer for at det skal heles i mitt indre liv igjen.
Les mere av Anne Lise Sørheim på hennes egen blogg: Indre liv – Det som rører seg på innsiden