Hjelp
Samfunnet må nå begynne og hjelpe de som er falt helt utenfor skole, arbeidsliv og det sosiale liv.
Av May Vigdis Kleven
Samfunnet må nå begynne og hjelpe de som er falt helt utenfor skole, arbeidsliv og det sosiale liv. Det begynner og bli så store forskjeller mellom fattige og rike i dette landet, og det fører til større fysiske og psykiske plager for oss mennesker. Det skal være verdens rikeste land og bo i, men det snur fort nå når oljepengene forsvinner. Vi hører stadig at mennesker mister jobben for hver dag.
Hva blir pengene egentlig brukt til når kommunene blir fattigere og bruker pengene feil mange ganger? Er det politikerne som fordeler pengene det er noe galt med? Når man ser på tv og alle disse debattene hvor de krangler og legger skylden på hverandre, så må man lure på hvordan Norge blir om noen år frem i tid. Alt blir jo dyrere når landet er i en sårbar krise som stor arbeidsledighet og mer uføretrygdede. Hva har samfunnet egentlig gjort for disse?
Mange vil vel helst ta seg utdannelse og komme seg i jobb og være en del av samfunnet. For mange av dem gir arbeid og skole et liv gir mening og samfunnstilhørighet. Et liv i passivitet og isolasjon gjør mange unge mer syke, og friske ser rart på deg hvis man er deprimert og føler ingen har behov for dine kvalifikasjoner innen jobb og utdanning.
Hva skal man med psykologer som skal hjelpe deg videre når man har vært åpen og ærlig og prøvd og møtt forståelse for dine problemer i høyere utdannelse med tilrettelegging for nedsatt funksjonsevne. Man får da høre og skrevet svart på kvitt at man ikke skal klare mer arbeid og skole. Man er et problem for alt og alle. Hva gjør det med din selvfølelse og din daglige funksjonsevne? En mann fra et annet land som har sittet i et norsk fengsel for og ha drept sin norske kone, han fikk tilrettelagt og gratis utdannelse. Andre må betale på et studielån som ikke har ført til noe videre. Er dette riktig i dette rike Norge? Da tar de rike fra de fattige!
Hvilke muligheter har du da du fra den kommunen du da er bosatt i får to dager på et dagsenter og to timer støttekontakt. Er det nok eller har man behov for mer sosialisering i en så liten kommune. Enda er det fem dager i uka hvor man skal være alene.
Nå må samfunnet åpne øynene og hjelpe de som virkelig trenger det.