Har du negative tanker som tar over?
Du vet når du svinger beina ut av senga om morgenen og bare kjenner at dette blir en dritt dag?
Av Anne Lise Sørheim
Så går du ut på kjøkkenet og ser at du glemte å kjøpe mer kaffe. Det var det jeg viste… denne dagen er dømt til å bli en dårlig dag.Og sånn fortsetter timene. Slik fortsetter dagen.
Eller når du sitter hjemme alene og det kommer en tanke snikende på filttøfler. Du får en negativ tanke også følger den dårlige følelsen etter. En ny negativ tanke kommer som bare bekrefter den første, og til slutt ligger du rett ut og syntes alt er håpløst.
Hva skjedde?
Vi kan lett komme inn i en dårlig sirkel av negative tanker og følelser. Og disse henger sammen. Tenk deg hvor lett det er å bare godta de negative tankene som om de har en rett til å så seg ned i hodet og spre seg som følelser i kroppen.
Så kan du se for deg om du har en dag hvor alt er bare kjipt. Se for deg at du får en telefon og i andre enden blir det deg fortalt at du har vunnet en million kroner. Hva hadde skjedd da?
Hvor ble de negative følelsene og tankene av?
Jeg tipper at det hadde blitt brå slutt. Du hadde kanskje først tenkt at det var noen som tulla med deg, men i det du skjønner at dette er helt sant så hadde den vonde følelsen magisk nok forvandlet seg til en lykkerus. Bekymringen hadde forsvunnet og positive tanker dukker opp. Nå er det ikke alle som vinner en million kroner. Men jeg syntes det er ett godt eksempel på at følelser og tanker kan lett snu.
Ett mer realistisk eksempel: Du har en helt ok dag, men er litt sliten. Tankene kverner og du blir litt utenfor og lei deg. Så tikker det inn en melding på telefonen.
– «Gleder meg til å treffe deg i morgen! Glad i deg».
På ett sekund kommer en god tanke. Og du føler deg verdsatt. Tenk at noen setter pris på meg. Takknemligheten blusser opp og alle de negative tankene forsvinner. Du begynner å glede deg og dagen ble så mye bedre.
Vi alle har mellom ca 80 000 tanker i løpet av en dag.
Og ca 80 % av de er negative. Tankene våre henger ofte sammen med følelsene våre og igjen så handler vi lett ut i fra tanker og følelser. Så kommer vi inn i en spiral hvor det bygger seg opp og alt blir negativt.
Om vi tenker at ingen vil være sammen med oss så føler vi at vi ikke er gode nok og vi isolerer oss lett. Når vi isolerer oss blir vi ofte litt for lite aktive og vi får lite energi. Ting blir tungt og en depresjon kan komme snikende uten at vi nesten legger merke til det. Så hvordan skal vi klare å komme oss ut av dette negative tankemønsteret?
Det er ikke alltid like enkelt. Det er ikke noe kvikk fiks. Men det er alltid mulig å snu. Vi kan bli mer bevist på våre tanker og hva vi tillater å spinne videre på. Skal vi tro på alle tanker og følelser som kommer?
Skal vi tro på tanken om at vi ikke betyr noe for de rundt oss?
Jeg har hørt at for å snu ett tankemønster så tar det 21 dager.Om jeg tenker hver dag at jeg er dum, så tror jeg til slutt på den løgnen og det blir en sannhet for meg. Om jeg ønsker å få tro på meg selv igjen, så er det fult mulig. Jeg kan begynne med å ta til meg komplimenter som blir gitt meg. Eller gi meg selv gode ord. Si det høyt til meg selv. Jeg er god nok som jeg er.
Om jeg fortsetter med det så tar det ikke lang tid før det begynner å sive inn og jeg begynner å tro på sannheten om selv. For jeg er god nok. Uansett hva jeg er blitt fortalt eller hva jeg sier til meg selv.
Og det beste er at når jeg begynner å se disse tankemønstrene hos meg selv, så kan jeg lettere avsløre filttøflene. Uansett hva dine filttøfler er så kan du lettere høre når de kommer subbende. Og bestem deg for at du ikke vil høre på det mer.
Så om du våkner en dag og kjenner med hele deg at dette blir en dritt dag. Ikke tro på det. Du vet ikke hva som skjer resten av dagen. Plutselig kan det hende at din ektefelle har sett at du glemte å kjøpe den kaffen og vært ute før du våknet og fikset det.
Du kan kjenne at kroppen skriker av smerter pga sykdom, men allikevel være tilfreds og fornøyd med at du faktisk klarte å komme deg ut av senga denne morgenen. Du kan nyte en god kopp kaffe og hvile. Og på grunn av denne gode dagen til tross for smerter så kanskje du orker å gå en liten kveldstur og få en god natt søvn.
Lett for deg å si tenker du nå.
Ja, kanskje det. Jeg vet ikke hvordan du har det. Og har ikke de samme smertene eller den samme vanskelige situasjon som du er i akkurat nå. Men jeg har opplevd andre ting. Og jeg vet ikke hva du trenger for å få det bra. Det er ingen fasit. Jeg vet bare hva som har hjulpet meg og det er å klare å holde fast på positive tanker om meg selv.
Fortelle meg sannheter om meg selv. Som at jeg er verdifull akkurat som jeg er. Jeg har tviholdt på at jeg skal bli bra. Også ble jeg nødt til å erkjenne at nå er livet vanskelig og sånn er det. Jeg måtte innse at jeg trengte å be om hjelp. Jeg måtte også tørre å la meg bli utfordret av andre og utfordre meg selv på å tørre å gjøre ting som jeg var livredd for. Tørre å sette grenser for meg selv, stå opp for meg selv og stole på meg selv.
Det er som sagt ingen fasit, men det kan være verdt å prøve å finne ut hva som gjør deg godt. Og kjenne litt etter hva du trenger akkurat nå. Og det er det bare du som vet. Er det hvile? Eller ta kjangsen på å utvide grensene litt? Men det vi alle har godt av, uansett hvordan du har det eller hvem du er: Holde fast på positive tanker og ikke godta at de filttøflene kommer snikende med negative tanker om deg selv!