Gjeld og kronisk sykdom
Det fins ingen større tids-tyv enn bekymringer knyttet til økonomi.
Heisan!
Om du leste mitt forrige innlegg, forstår du hvorfor jeg kaller de brevvenner og ikke kreditorer, det er mye hyggeligere å kontakte en brevvenn enn å kontakte en kreditor.
Dette temaet skal jeg skrive mye om, for dette med å slite økonomisk er jeg ikke alene om. Ikke bare er det vondt å slite økonomisk, det tømmer deg også for energi.
Ingenting får et menneske til å føle mer håpløshet enn å gruble over hvordan man skal komme i mål økonomisk.
Og det fins ingen større tids-tyv enn bekymringer knyttet til økonomi. Men det trenger ikke å være slik, man kan endre alt dette, hvis man vil.
Ingen sier det er lett, men derfor har jeg tro på å dele gode erfaringer, og derfor skal jeg skrive om min vei ut av gjelds-helvetet.
Jeg har veldig langt igjen, men jeg vet jeg kommer i mål, det kan også du om du sliter.
Og husk: Ingen kommer til å gi oss bank, og ingen kommer til å slenge oss i fengsel på grunn av gjeld – det finnes heldigvis ikke gjeldsfengsel lengre i Norge.
En ting er sikkert:
Det er lov å ha så mye gjeld man ønsker!
Ingen kaster deg i fengsel pga gjeld – det er ikke farlig å ha dårlig råd.
Det kan tvert imot være veldig lærerikt – hvis man vil.
Personlig føler jeg en enorm frihet med å være ærlig og stå fram som RIKSBLAKK.
Da slipper jeg at det eter meg opp innvendig, og det flotte er at mine brevvenner svikter meg ikke fordi jeg står fram som RIKSBLAKK.
Nei vi holder sammen i tykt og tynt.
Mine brevvenner er vel de eneste som jeg med sikkerhet kan si aldri vil bryte løftet til presten ………til døden skiller eder ad.
JEG BLE SÅ MOTIVERT!
En dag da jeg besøkte treffstedet for mine brevvenner – det vil si postkassa – så jeg at det hadde ramlet inn en kraftig regning.
Ei sviske på nesten 350.000 NOK, lå der i postkassa å venta på meg.
Altså: Når mine trofaste brevvenner tar seg bryet med å skriv som følger:
Skulle de allerede ha betalt denne fakturaen, ber vi dem se bort fra denne henvendelsen.
Da blir jeg så motivert!
Tenk å kunne ta opp røret å si;
…nei du, denne er betalt for lenge siden, uten at du må finne nærmeste rømningsvei etterpå, det hadde vært som julekjerringa på kvelden det.
Etter å ha lest denne setningen, bestemte jeg meg øyeblikkelig for at jeg skulle gi noe tilbake.
Dagen etter ringte jeg min trofaste brevvenn klokka 08.01 en morgen.
Det var litt dumt at jeg ikke tok opp samtalen. Men slapp av, det er ikke for sent å gjøre det.
Denne regningen er ikke isdråpen av toppfjellet engang den, så det skal jeg gjøre en gang, så dere kan høre det selv.
TELEFONSAMTALEN MED MIN BREVVENN.
Etter at jeg ble satt over te den personen på avdelinga som hadde saken min, sa jeg med sprudlende stemme:
Hurra, hurra og riktig god morgen, min kjære brevvenn, det er Thomas Hartweg som ringer ….
Ja vell,… sa vedkommende noe forskrekket i andre enden.
Først vil jeg si tusen takk for den morsomme regningen på 350 tusen som jeg fikk fra dere.
Ok Ja vell,… sa vedkommende i andre enden.
Uten oppfordring sa jeg mitt fødsel og personnummer….. og når vedkommende hadde funnet fram til rett sak, fortsatte jeg,
Vet du, jeg er så glad i dag, vil du vite hvorfor ?
Æhhh jaa…. sa vedkommende i andre enden.
Jo nå skal du høre, jeg ringer deg idag for å formidle det glade budskap…
Okei, … sa vedkommende i andre enden.
Det glade budskap er at jeg har betalt inn første avdrag «as we speak», så hele 35 kroner er på vei til en bankkonto nær deg…..
Før vedkommende vant å si noe som helst, dro jeg på med den som ofte blir brukt av knivselgere på martnan.
«Å ikke nok med det»!!…. dere skal få alle pengene deres,….. bare ikke akkurat denne måneden – HURRA!!!
Ikke bare sliter jeg med diare 24/7 – jeg har munn-diare i tillegg, og når man prater så mye skit som jeg evner å gjøre på en middels god dag, kan jeg prate folk i hjel.
Så jeg fortsatte min tirade før vedkommende vant å svare noe….
Jeg er så glad, for at jeg har ringt deg og gjort deg så glad, at i kveld blir det feiring med biff og rødvin…. så holdt jeg kjeft.
Vedkommende i andre enden lo og lo, vedkommende kauk-lo!
Han hadde nok ikke ventet en slik samtale før morgenkaffen var påbegynt.
Nå er det ikke slik at mine ablegøyer med samtalen medførte at kravet forsvant, men en god dialog var etablert, og det var mye enklere å fortsette på veien mot å finne en løsning som begge parter kunne leve med.
FRYKTEN VAR IKKE REGNINGEN
For frykten min var ikke selve regningen.
Frykten min var å ta denne telefonsamtalen.
Bare fordi jeg valgte denne vinklingen, lurte jeg frykten!
Jeg valgte å legge alle kort på bordet og vær ærlig.
Vedkommende hadde nok en anelse om at jeg ikke visste hvor pengetreet står, men vi fant en løsning, en løsning som begge parter kunne leve med.
Å feire med biff og rødvin, det er helt innafor uansett hvor stor regning du får.
Og i særdeleshet om du får en regning du overhode ikke kan betale.
Hvorfor jeg mener det er helt innafor å feire med biff og rødvin da, det skal forklare deg i neste innlegg.
Lag deg en flott dag!
Velkommen tilbake,
Jeg er Thomas og jeg er blakk men blid.