Familiens påvirkning

Av Victoria Elise Gjestang 

I bøker og på film ser vi gang på gang hvordan familier finner tilbake til hverandre, hvordan de tilgir og løser problemer på løpende bånd.

Uansett hvor stort problemet er, så virker det som om familie og slekt alltid har ekstra slingringsmonn for hverandre og tålmodig rydder opp ugresset i sine egne hager, slik at de i fellesskap får den felles «familie-hagen» til å blomstre. Men hvorfor er det ikke slik i virkeligheten? Hvorfor kan man ikke på magisk vis bare påvirke alle i familien til å ville nedlegge stridsøksen og bli venner? Samarbeide? Elske hverandre for den man er? 

Hvorfor er det så vanskelig for noen å innrømme feil, utvide perspektivet på saken og å be om unnskyldning? Blod er jo som kjent tykkere enn vann, men i visse familier har ikke tykkelsen på blodet noen påvirkning, dessverre. 

Når de voksne krangler og oppfører seg ufint mot hverandre, kan starte de en ubevisst feid mellom respektive barn også. Barna ønsker jo bare å beskytte sine foreldre. Ofte er jo foreldrene barnas helter og i deres øyne gjør de aldri feil. 

Plutselig har man vokst til og ser at foreldre kan være minst like barnslige som barnehagebarn. Man ser at mye kunne vært gjort for å bedre samholdet i slekta, men vektskåla har dessverre tippet over med for mye stolthet i forhold til ydmykhet. 

Istedenfor det å anta at alle i familie og slekt er helt like og tenker likt, kan det være lurt å være åpen til sinns of villig til å lære å forstå hverandre. Villig til å godta andres feil og gi dem en ny sjanse. 

Det beste rådet jeg kan gi er å la være å snakke vonde ord bak ryggen til noen som helst, men spesielt familien din, det tjener absolutt ingen på. Det fører bare til mer bitterhet, usikkerhet og tårer. Altfor raskt smitter din oppfatning av et familiemedlem over på dine barn, dine søsken eller dine foreldre for den sakens skyld. 

Man kan aldri tvinge noen til å like hverandre, slekt eller ei, men du kan styre dine ord og holdninger! La oss prøve å legge vekk den offerrollen vi har satt oss selv i, la oss alltid hilse hverandre med gode ord og et smil (uansett om vi får lik respons tilbake eller ei) og husk at hver nye dag er en ny sjanse. 

Du kan påvirke relasjoner rundt seg så mye mer enn du tror! Vi udødelige mennesker blir nok aldri som i bøker eller på film, men det er heller ikke noe å strebe etter. 

Det viktigste er at vi ikke fortsetter å dyrke ugresset i vår «familie-hage», men sammen finner redskapene til å luke det vekk.