Drømmedama

Av Heidi C. Næs Bakken

Dreams save us. Dreams lift us up and transform us. And on my soul, I swear … until my dream of a world where dignity, honor and justice becomes the reality we all share – I’ll never stop fighting. 
– Supermann

Barndommen trengte en supermann til inspirasjon.Den var utrygg som følge av mors psykiske sykdom og fars sinne i møte med alkohol. Jeg turte aldri å si ham i mot, for jeg hadde sett at det å snakke kunne få konsekvenser i form av bank.

Jeg som var eldst av fire søsken gikk naturlig inn som en stedfortreder for mor og far. Jeg trøstet små søsken når det var slossing og fyll nede I stua. Etter endt dag gråt jeg, ofte stille tårer og fant hvile i drømmens rosa pastellverden, fylt av enhjørninger, prinsesser og barn som hadde det fint.

Drømmen ga meg et verktøy til å bearbeide følelser. Gjennom egne tanker om fremtiden, bøkenes- og filmens verden, fikk jeg et innblikk i alternative virkeligheter. Det ga meg rom til å reflektere over hva jeg egentlig lengtet etter.

Svaret kom fra hjertet. Drømmen var ikke rosa, men handlet kort og godt om å få et bedre liv på den andre siden av barndommen. Et liv hvor jeg selv tok avgjørelser, som hadde innvirkning på mitt liv og ikke behøvde å leve i frykt for morgendagen.

Bøkene jeg selv leste som barnnæret drømmen min. Spesielt gjaldt det Astrid Lindgrens bok, Mio Min Mio, som handler om «den foreldreløs gutten Bosse som ikke føler seg hjemme hos sine adoptivforeldre i Stockholm og reiser til «Landet i det fjerne» hvor han møter sin virkelige far. Det viser seg at Mio egentlig er en prins, og faren har ventet og lett etter ham helt fra han ble født. Nå må Mio ta opp kampen mot Ridder Kato…»

Kampen for min egen drømmedestinasjonen blir å begynne på nytt – i tanker og handlinger. Der Mio nedkjempet den onde ridder Kato, som hadde et hjerte av stein og forvandler barn til fugler, var min kamp å tørre å oppsøke andre mennesker og finne igjen følelsen av å ha verdi som menneske.

Intuitivt visste jeg at jeg ikke måtte gå i den fella å tro at alt det negative som kan assosieres med en vond barndom skal få definerer hvem du skal bli. Derfor søkte jeg inspirasjon, som en motvekt til tankene som trakk ned.   

Visste du foreksempel at en av verdens mest innflytelsesrike kvinner, Oprah Winfrey ble misbrukt som barn, visste du at Charlize Theron hadde en alkoholisert og voldelig far og var vitne til at moren skøt ham i selvforsvar? eller at Demi Moore ble født inn i verden av en alkoholisert tenåringsmor med en alvorlig psykisk diagnose …

Eksemplene på at mennesker lykkes på tross av en vanskelig barndom er mange. Jeg oppfordrer mennesker til å se seg rundt. Registrere at de er en del av et større felleskap av mennesker som har overvunnet hindere og lykkes. At de skal bruke forbildene som et eksempel på at drømmer kan realiseres. Om det er virkelige forbilder, eller superhelter spiller ingen rolle bare de gir troen på suksess,  ved å nå drømmemålet.

Min nye virkelighet startet på den andre siden av barndommen. Nå kunne jeg endelig bestemme hva jeg selv skulle fylle dagen min med og jeg kunne møte fortiden og se hvor mindreverdighetskomplekset mitt kom fra.

Jeg øvde meg på å kommunisere med andre mennesker, øvde meg på å velge å være sosial, selv om jeg var livredd for andre mennesker og aller helst ville ha holdt meg hjemme i mitt eget selskap og drømmenes verden.

Jeg valgte å møte frykten for andre mennesker og ble positivt overrasket; alle syntes jeg var både hyggelig og verdifull. Det var overraskende å lærerikt å finne ut at alle de fryktbaserte tankene var grunnløse.

I dag elsker jeg felleskapet og det å være en del av en større gruppe. Jeg, som var redd for å snakke, har i dag holdt en mengde foredrag. Jeg har malt eventyr og fått vist dem frem offentlig. Den dag i dag er jeg helt overbevist om at drømmen var avgjørende for den jeg er i dag. Den ga meg en destinasjon, som jeg måtte bevege meg mot. Den var det verktøyet, som gjorde at jeg holdt motet oppe og lærte meg om tålmodigheten og suksessen som ligger i å gå små skritt og gjøre det beste ut av hver dag.

Den siste egenskapen, tålmodighet,har gjort meg til forfatter. Inneværende måned debuterte jeg på Litteraturhuset med barne-og ungdomsboken Melodux. En bok som handler om ti år gamle Lux Florelli og hennes vei ut av sorgen, etter at moren dør. En vei som går nettopp gjennom en drømmeverden og hvor hun får alle de verktøyene hun trenger for å skape en ny virkelighet.

Heidi C. Næs Bakken er frivillig talsperson i  Voksne For Barn og erfaringskonsulent I  BAR – Barn Av Rusmisbrukere. Frilansjournalist og forfatter av barne- og ungdomsboken  Melodux. Egen webside både som  malerinne og som skribent.