Drepende ord
Ord er mektige. Ordene er sårbare og kan drepe – gjøre at man aldri glemmer!
Av Sommerfugl
Ord er mektige. De henger seg fast i en og etterhvert så blir de påtrengende! Mine tanker er aldri fri. Ikke engang når jeg skriver følelsen av å være i et bur, samtidig utenfor buret! Alt kaster seg plutselig over meg!
Uten noe forvarsel kaster det indre seg over meg. Det indre er mine fiender. Kamper jeg kjemper føles forgjeves ofte. I det indre er det ingen vinnere bare soldater som kjemper i hode. Når jeg går på gata så plutselig kaster det seg over meg en følelse at jeg dør og at dommedagen kommer. Hjerte knyter seg. Det gjør vondt. Føler meg svimmel også er det som om det går noe gjennom hele magen. Jeg røyker fortere og fortere håper det roer seg etterhvert.
Hvem er alle disse menneskene ute på gata? Ser dem jeg lider. Ser de at dommedagen tar meg snart. Jeg blir slukt. Kanskje de synske ser det. Menneskemengder er til tider skummelt. Som en angst for å bli angrepet.
Min indre og ytre verden mixer seg sammen. Det blir så stort kaos. Alt er svart og dystert. Virkeligheten og uvirkelighet. Alt føles så fremmed. Hvorfor er alt rundt så fremmed. Tanker er fremmede og verden er skremmende! Flere ganger om dagen kan det kaste seg over meg. Helt uforutsigbart helt plutselig blir jeg angrepet. Den indre verden som skal hjelpe oss er mine fiender og dreper meg innvendig.
Hvordan stole på andre når det indre som skal hjelpe meg er den som dreper innvendig. Den som torturerer meg ved å holde meg våken til 4 om morgenen. Hele verden er fremmed alt rundt meg er fremmed.
Jeg trenger ingen fiender. Ingen kan hate meg så mye som mitt indre gjør. Forakte meg så mye. Trenge seg på hele tida uønskede fremmede tanker! Fremmede tanker «please» – forsvinn. Jeg trenger bare litt fred. Fred fra alt innvendige.
Når skal dette gå over. Det er bedre noen ganger å være pessimist for da blir man ikke skuffet. Man tenker det ble jo som forventet. Som optimist kommer skuffelser og svik. Man får forhåpninger også blir de knust. Selv om det er mange ulemper ved å være pessimist så klarer jeg ikke mer nederlag og skuffelser. Jeg har ikke hatt grunn til å være optimist! Det har ikke ført meg noen steder. I «Forrest Gump» (film), sa de det bra: «Livet er som en konfekt med sjokolade, man vet aldri hva man får!» Det er sant, men likevel har vi vår skjebne og denne ble min. Det har vel sine grunner det og.