Digitalt detox

Av Cecilie B. Pettersen

Vi lever i en verden der inntrykkene er mange. Har du en smarttelefon og er medlem av diverse sosiale media får du de hele tiden. En jeg kjenner får sms hver gang Dagbladet kommer med en nyhet. Folk sitter med smarttelefonene sine og trykker, mer eller mindre overalt. Jeg kjenner til folk som hverken har facebook-profil eller smarttelefon. De virker så harmoniske. De fleste har nok med seg og sitt, og man trenger egentlig ikke å bli oppdatert på hvem som gjør hva hele tiden.

Jeg for min del prøver å ikke være pålogget hele tiden. Det er så mange inntrykk å bli påvirket av. Jeg blir lett følelsesmessig berørt og alle inntrykkene gjør at jeg blir sliten. De fleste på min alder er på facebook og instagram og er engasjerte på alle fronter. Jeg blir også engasjert i ting. Jeg blir for engasjert. Når jeg er på facebook i mer enn fem minutter av gangen, så blir hodet mitt rett og slett overbelastet. Jeg leste om noen som hadde tatt en digitalt detox. Hun ene hadde slettet facebookprofilen sin, hun andre hadde minimert tiden hun brukte på nett. Begge deler høres herlig ut.

Jeg prøver lettvarianten selv. Jeg ser nyhetene på tv én gang daglig, og går bare inn på facebook når nære venner eller familie har lagt ut noe. Jeg leser papiraviser istedenfor nettaviser. Papiravisene blar man gjennom, man blir ferdig med de og legger avisene bort. På nettaviser har man kommentarfelt, og uansett hva du trykker deg inn på vil avisen at du skal trykke deg videre på noe annet. Internett er supert om man søker konkret informasjon, men internett stopper ikke. Det er nye ting og mer hele tiden. For min del blir det slitsomt. Å lese papiraviser skaper en helt annen ro og jeg henger meg ikke sånn opp i ting som når jeg leser på nett og inntrykkene bare strømmer på.

Jeg var innom facebook i 5 minutter i går. Da så jeg at folk diskuterte ting jeg aldri har ofret en tanke, og sikkert ikke hadde ofret en tanke om ikke andre var ivrige på å mene noe om dette. Og når andre mener noe, må jeg også mene noe om temaet. Når jeg først begynner å danne meg en mening om ting som egentlig ikke angår meg, så blir jeg også opptatt av hva andre mener. Og ettersom folk mener mye forskjellig, så får jeg aldri noe svar på hva som er rett.  Jeg trenger kanskje ikke å mene noe om alt.  Eller?

Jeg vil ikke sperre hele verden ute. Det er bra å vite hva som skjer. Da det brant i det lokale kjøpesenteret forleden fikk jeg vite det av mamma som bor på en helt annen kant av landet. Men jeg fikk altså vite det. Helt uten internett. Internett er bra, men det er godt å logge av og gi hodet en pause fra alle inntrykkene.

Cecilie B. Pettersen er 38 år, uføretrygdet og har egen blogg der hun skriver om å mestre hverdagen: Livetsomdeter.blogspot.no