Det lille ekstra

Av Hilde Halvorsen

En dag logget jeg meg inn på VG+ og leste artikkelen om fellestrekkene hos de som lykkes. Når jeg leser artikkelen så fyker tankene rundt i hodet på meg,. Mange av menneskene som jeg har møtt og også jobbet med i mine 15 år som selvstendig næringsdrivende, mennesker som deler sine historier med meg, mennesker jeg får ta del i deres utfordringer, hvor vi aktivt jobber med utfordringene, bidrar til rydding i tanker. og for noen handler det om å jobbe seg gjennom nye roller som de ufortjent har fått tildelt i livet, som de ikke var forberedt på og ikke helt aner hvordan de skal takle.

Jeg leser i artikkelen at flere av disse egenskapene som ramses opp som fellestrekk hos dem som lykkes, disse egenskapene har disse menneskene som jeg jobber med, men de har ikke noen av titlene som artikkelen viser til.  Betyr det at de ikke har lykkes? Hva vil det faktisk si å lykkes og hvem bestemmer at man har lykkes?

Sitat fra artikkelen: Hvilke egenskaper har de beste topplederne, idrettsstjernene, artistene og entreprenørene som gjør at de orker å stå på, prøve igjen, aldri miste motet, aldri gå tom for gode ideer? Mange har forsøkt å sette ord på «det lille ekstra» som skaper suksess. Den amerikanske psykologen Angela Lee Duckworth kaller det GRIT.

Det lille ekstra som skaper suksess? Hva ligger egentlig i dette?  Mange av menneskene jeg møter er ikke blant forskningsobjektene, fordi deres såkalte tittel er: rusmisbruker, tidligere rusmisbruker, kriminell, arbeidsledig, Asperger, adhd, angst, seksuelt misbruk, spisevegring, funksjonshemmet … Men er det bare slik at vi tenker at dette er egenskaper som kun går igjen hos de som har lykkes i næringslivet? Ukentlig møter jeg mennesker som har jobbet seg ut av ett rusmisbruk, de har gått på tryne gang på gang, de har nok mang en gang mistet mote, men ett eller annet sted inni dem, lå det ett håp og en vilje til å jobbe seg ut av rushelvete eller andre problemer eller finne løsninger til å takle de utfordringene som daglig møter dem.

Jeg har møtt pårørende som aldri ga opp håpet, som har stått på år etter år, aldri gått tom for ideer i forhold til hvordan ansvarlig gjøre hjelpeapparatet og/eller dattera/sønnen. Jeg har møtt mennesker som har blitt mishandlet, kriminelle, gjengmedlemmer, men som nå er i lønnet jobb. Har ikke disse lykkes? Blir det kun forsket på de som har riktige titler og ut i fra deres personlighet og evne lages det en fasit? Veldig mange mennesker har det lille ekstra som skaper suksess, en suksess som kanskje ikke gjør dem til mangemillionærer, idrettskjendiser og stjerner, men de har suksess i eget liv. Mennesker som finner lykken med de utfordringene de kanskje har fått tildelt i livet. Til tross for enorme utfordringer så fortsetter disse personene, selv om de innimellom feiler. De tør å ta de ubehagelige samtalene. De stoler på seg selv. De er ett steg videre på veien mot sitt eget personlige mål. Disse menneskene har absolutt suksess og har fellestrekk med de som den amerikanske psykologen, har forsket på, fellestrekk som forteller at de har det lille ekstra.

Jeg tenker ikke at artikkelen er feil, absolutt ikke. Men jeg tenker at det finnes så mange mennesker som har oppnådd suksess, som aldri blir forsket på, aldri forelest om, men som har gjort en enorm ryddejobb i livet sitt. Det finnes mange suksess historier der ute … mennesker med lederegenskaper, iderike mennesker som aldri mister mote og håpet … mennesker som har gjort en enormt snuoperasjon i livet … men som ikke har  titler som toppledere, idrettsstjerner, artist eller entreprenør. Men husk da: de har også SUKSESS og de har DET LILLE EKSTRA!