Det er ikke farlig å snakke om selvmord
Til deg som er suicidal, din eneste jobb er – prat med noen.
Jeg blir så trist når jeg leser om hvor redd folk er for og snakke om selvmord. Det er ikke slik at et menneske i krise tar selvmord fordi det snakkes om.
Men det er så utrolig mye større sjanse for at personen gjør det, hvis man ikke klarer og snakke om det. For det beste for en suicidal eller et mennesker i krise, er å bli sett, hørt og ikke minst akseptert. Så det og bare høre kan og vil redde liv.
Men dessverre er det en forvrengt syn på hva man skal gjøre. Man skulle nesten tro at vist man nevner ordet selvmord for en suicidal, så går den person og tar livet sitt rett etterpå.
Jeg forstår bedre en mange, da jeg selv har vært kronisk suicidal i over 20 år. (Det er faktisk ikke helt rett, var også det som barn har flere forsøk bak meg som ung voksen 16-20 åra). Under min behandling med min nåværende behandler, har jeg forstått at dette har vært min nød knapp .
Det har rett og slett blitt det som har gjort at jeg har klart og leve. Snakk om ironisk, men svart /hvit så er dette det som holdt meg oppe til at andre kunne hjelpe meg. Når ting har vært for tøft har jeg alltid lært meg at det er nødknappen min (frasen som går igjennom hode var: Jeg tåler litt til og gjør jeg ikke det kan jeg gi slipp på livet.)
Men nå har jeg lært et nytt språk ,et språk som kan formidle hva som skjer inni meg. Dette har hjulpet meg enormt, og ikke minst vist meg at indre språk er verdens beste medisin. Dessverre må jeg fortsatt ta mine kjemiske medisiner, men jeg er så mye nærmer og klare og bli kjemisk fri og samtidig ha en god livskvalitet.
Det og se at min livskvalitet øker i takt med innsats og behandling er så herlig.
Det skal ikke mange måneder tilbake før jeg ikke kunne se og glede meg over mine egne fremskritt.Ting jeg aldri har satt pris eller ikke enset , er nå ting jeg verdsetter og finner glede i, for et eksempel: En klem fra mennesker, gode ord, solen som varmer i ansiktet ,blomster i nydelige farger og former, menneskeverdier, et nydelig måltid mat eller rett og slett kunne sitte og gjøre ingenting uten at hodekjøret får fritt spillerom.
Se mine egne fremskritt i livet ,muligheten livet gir enn og ikke minst alle de små hverdagsøyeblikkene livet gir.Jeg vet at dette ser man ikke når livet er i en svart tåke. Men jeg har hatt folk rundt meg som har turt og prate om selvmord, de har latt meg fortelle uten og dømme, men bare hørt på. Derfor er jeg i livet. På grunn av at noen var der for meg har jeg to vakre barn og jeg har fått opplevd ekte kjærlighet .
Dette husker jeg en ung sykepleier fortalte meg første gang jeg ble tvangs innlagt etter mitt første selvmords forsøk. Jeg satt på røykerommet livredd og uvitende om hva livet skulle servere meg, jeg hadde bare fokus på at dette livet ville jeg ikke lenger være en del av, og den svarte tåken hadde tatt eiendom i meg.
Problemet med den svarte tåken er at selv om mennesker forteller deg at dette venter deg, klare du ikke og tru på det, eller se for deg hvordan man skal klare og leve en dag til.
Derfor er jobben til medmennseker, og bare være der og høre på og akseptere.
Hjelpe personen til og holde ut en time om gangen og sakte men sikkert fjerne den sorte tåken.
Til deg som er suicidal, din eneste jobb er – prat med noen, det er alltid et håp, men akkurat nå ser du det ikke. Hold ut et minutt om gangen.
Skulle man trenge og prate med:
Er det fare for liv, ring 113.