Den Vakreste Januar

Av Ingrid Valentina

Kanskje er det fordi jeg har hatt en høy periode helt siden klokka ble tolv ved midnatt på nyttårsaften og enda et år startet. “Nytt år, nye muligheter,” sier de. Det er en kjisjé. Det er det alltid. For jeg vet ikke hvordan resten av året kommer til å bli, men jeg fikk en fantastisk pangstart. 

Først en innføring i livet som bipolar; vi har en tendens til å bli veldig hyper. Planlegge svært mange, intense ting når vi er “høy”, og når vi faller til langt nedfor normalen, så virker alle disse planene helt idiotiske og uoppnåelige og umulig å faktisk gjennomføre og opprettholde hvis man allerede har satt dem ut i livet.

I begynnelsen av denne måneden var jeg våken i nesten fire dager i strekk. Trengte ikke søvn, men kroppen min gikk i shutdown mode etter fjerde dagen. Jeg falt heldigvis ikke. Det var ikke en problematisk tid, og det føltes som et mirakel.

Filibert. Fikk ham i adventsgave hos romkameraten min fra folkehøgskolen fordi hun synes han var kjempestygg.

I midten av januar meldte jeg meg inn i Mental Helse Ungdom, og siden interessen for å stifte lokallag sannsynligvis er lav her i Harstad, så meldte jeg meg inn i lokallaget i Tromsø. Det blir litt praktisk for meg å ha et nettverk der når jeg skal bli der over en lengre stund.

Jeg tror det å skulle være en del av denne organisasjonen kan være veldig fantastisk for meg. Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med mennesker, for mennesker. Bidra til et bedre liv for de som ikke vet hvor de skal gå. Være med å bidra til større oppmerksomhet rundt mental helse og kjempe for et bedre tilbud for alle unge i vårt vakre, men uoppmerksomme land. 

Dette medlemskapet eskalerte veldig kjapt, og når jeg sier veldig kjapt, så mener jeg at jeg ble medlem av styret innen en uke, og nå er jeg PR-ansvarlig, skal sette inn annonser for både organisasjonen, Facebooksida vår, og årsmøtet som skal holdes i februar. I tillegg har jeg blitt spurt om jeg kan lede dette årsmøtet. Jeg sa ja. Jeg er klar for en utfordring, bare håper jeg ikke “backer” ut i siste liten. Om jeg ser hvor mange det blir der. Om jeg plutselig glemmer alle ordene og trenger hjelp. Om hjertet mitt begynner å banke for fort og jeg får hjerneteppe og påfølgende panikk.

Det kommer kanskje til å være forståelig likevel. Det kommer til å være bare mennesker i omtrent samme situasjon som meg der som kommer til å la meg ta min tid hvis ting går litt galt. Akkurat det får meg til å føle meg rolig i bare dette tidspunkt.

Kanskje det kommer til å endre seg når alt dette kommer nærmere. Jeg skal få en skikkelig innføring og fikse et manus og øve. Jeg trenger uansett en forberedelse for eksamenene i mai. 

Jeg skal klare dette med glans. Årsmøtet vil finne plass på Tvibit Helsestasjon i Tromsø (29, Parkgata 27, 9008 Tromsø), 18. februar klokka 19:00. Vi håper på et stort frammøte og motiverer eventuelle interesserte til å melde seg inn i både organisasjonen og lokallaget!

Jeg har også påfølgende planer. Skal begynne å holde disse innleggene kortere til hensyn for eventuelle lesere!