Brukermedvirkning uten mening

Av Gunn Helen Kristiansen (Leder av brukerrådet for psykisk helse og rus i Asker kommune)

Funksjonshemmedes Felles Organisasjon går inn for at deres brukermedvirkere skal være innstilt på å kunne representere alle pasientgruppene. Jeg mener dette er en utvanning av erfaringskompetansen. Vi som har erfaring som brukere av det psykiske helsetilbudet må tenke nøye over dette. Den fysiske sykdommen trumfer alltid den psykiske. Dersom du har psykiske plager og i tillegg blir akutt og alvorlig fysisk syk, legges alle andre tiltak på vent til du får ordnet opp i det akutt fysiske. Rehabiliteringen derimot må ta hensyn til begge deler.

Brukerutvalgene i de store helseforetakene rekrutterer sine medlemmer fra FFO, som er en paraplyorganisasjon. Mental Helse hører innunder FFO og er således den organisasjonen det rekrutteres fra når det gjelder psykisk helse i for eksempel spesialisthelsetjenesten. Jeg synes ikke det er greit å ha en praksis som gjør det mulig at en fyr fra blindeforbundet skal kunne kuppe plassen i et utvalg som har med psykisk helse å rus. (Dette eksempelet er satt på spissen, men i praksis er det slik det er i dag. Hvis brukerrepresentanten fra Mental Helse er «brysom», kan han eller hun få en plass i komiteen for drift og vedlikehold.) Brukerutvalgene i de store helseforetakene inkluderer i beste fall representanter fra Mental Helse og Landsforeningen for pårørende, men det kan også godt hende at disse ikke er representert i det hele tatt. For øvrig består medlemmene av meningssterke pasientgrupper fra somatikken.

I disse dager bygges det nye flotte sentralsykehus, hvor somatikk og psykiatri er samlokalisert. Jeg var og besøkte ett her om dagen og det var fint og flott alt sammen, bortsett fra at alt var planlagt og tilrettelagt med universell utforming uten at de helt spesielle psykiske utfordringene var blitt tatt hensyn til. Representantene fra blindeforbundet, døve-foreningen og folk som sitter i rullestol hadde fått sine individuelle tilpasninger i bygget, men det hadde ikke de psyke. Det groveste eksempelet var da overlegen på psykoseavdelingen viste oss inn på ett av pasientrommene. Jeg synes det så koselig ut, med nisje til sengen og bad på hvert rom. Overlegen åpnet døra til badet, «her skulle det ha vært en skyvedør», sa han og så viste han oss hvordan en pasient kunne klare å henge seg i dørbladet. Dette er en forutsetning som må komme med allerede på planleggingsstadiet, ellers blir det veldig dyrt når alle dørene må byttes etter at avdelingen er i bruk. En våken brukerrepresentant hadde kanskje kommet på det med døren, basert på egen erfaring. En annen ting jeg la merke til var at adkomsten til psykiatrisk avdeling fra fellesarealene var helt åpen. Selve mottaket lå på en annen side av bygget, men når pasientene skulle en tur i kantina eller kiosken var de ikke så skjermet. Det er mange i Mental Helse som mener det er fint å gi psykiatrien et ansikt, men jeg er ikke så innstilt på å være det ansiktet når jeg er på det sykeste. Derfor tar jeg på meg en fin jakke og masken min når jeg skal en tur ut. Jeg prøver å leke frisk og blander meg med de «normale», men hvis jeg kommer fra en fire hundre meter lang godt opplyst korridor som er vidåpen i den andre enden, ja da er jeg ikke særlig skjermet.

 
Jeg er kjent for å ha meget bestemte meninger i forhold til min spisskompetanse på psykisk helse feltet. Jeg har lang erfaring med vrangforestillinger og i den forbindelse har jeg også møtt brukermedvirkere som mener at brukerrepresentanter min brukergruppe er for syke til å kunne representere seg selv. Således blir våre interesser og utformingen av nye tilbud kanskje ivaretatt av brukermedvirkere som selv aldri har vært innlagt i psykiatrien og heller ikke vet hva en vrangforestilling er. Dette har jeg forsøkt å løfte flere ganger i mange sammenhenger. Når et nytt behandlingstilbud eller et tjenestetilbud skal utformes, er det viktig å inkludere den pasientgruppa tilbudet er ment for.

Det er ikke alltid en bruker med erfaring fra psykiatrien er helt på topp, det sier seg jo selv, men å be andre om å representere på vegene av den pasientgruppen kan fort bli helt meningsløst. Da må i så fall den erfarte ressursen innhentes på en skikkelig måte. Det holder ikke å ringe til en man kjenner med litt angst og spørre om hva som er viktig når sykehuset skal bygge en ny psykoseavdeling eller legge til rette for medisinfri behandling.