Å kreve erstatning
Jeg er takknemlig for menneskene som jobber med komplekse mennesker som meg. Bare husk: Jeg er ikke et puslespill du skal løse, men en kollasj du kan ta del i.
Mange opplever å bli feildiagnostisert og deretter feilbehandlet. Jeg er selv et godt eksempel. Mitt Asperger syndrom ble ikke oppdaget før i 2014, etter å ha vært ut og inn av psykiatrien siden 2003 og tvangsinnlagt siden 2006.
I løpet av fjoråret fikk Norsk pasientskade erstatning inn rekordmange søknader om erstatning. Det lå over 5700 krav om erstatning. Det er en økning på ti prosent fra året før.
Jeg forstår at man som pårørende klager om helsepersonells feilvurderinger har forårsaket død. Men i andre tilfeller, der det er mer usikkert om det kunne blitt et annet utfall, velger jeg å tenke at alle sikkert har gjort så godt de kan. Hva kan penger gjøre med det? Lage papirmølle og lang behandlingstid for de som trenger erstatningen for å reise seg igjen!
Noen trenger erstatning til å trene opp ben etter operasjoner som har gått galt eller å bygge om leiligheten sin så den passer til rullestol. I slike saker er det nødvendig å klage. Man trenger erstatningen for å fungere. Det kan også være viktig å vise fram at det ikke alltid går bra. Derfor er jeg også skeptisk til de som legger seg under kniven for å bli slankere.
Jeg lar mine opplevelser i psykiatrien få stå seg som de gjør. Jeg klager bare når jeg må. Jeg er takknemlig for menneskene som jobber med komplekse mennesker som meg. Bare husk: Jeg er ikke et puslespill du skal løse, men en kollasj du kan ta del i. Nyt smilet i øynene mine. De sier takk. Takk for hjelpen!
Helene Larsen er skribent, pasient, ufør og tidligere journaliststudent. Erfaring med psykiatri fra innsiden og ønsker å opplyse om Asperger syndrom. Hun har også egen blogg: aspergerinformator.com